Toralf Hvidsten, gårdbruker og mangeårig daglig leder i Østfoldkorn AS, er tildelt Gambrinusprisen for 2017 for sin store del av æren for at Borg Bryggerier nå har gjort myten om at norsk korn er uegnet som basis for ølproduksjon grundig til skamme.

Det startet i mai 2013, da Toralf Hvidsten sådde byggsorten «Salome» på sin gård i nordre Borge ved Sarpsborg – for øvrig nabogården til Roald Amundsens fødested «Tomta». Fredag 2. mai 2014 vil stå som en liten milepæl i norsk bryggerihistorie. Da kunne Borg, som det første norske bryggeri i nyere tid, levere en ølsort som utelukkende var produsert på norsk korn.

«Østlandets Gull» ble en salgssuksess som inspirerte Sarpsborg-bryggeriet til å ta nye steg. Og i juni 2017 ble det skrevet ny bryggerihistorie, da Borg lanserte en helt ny merkevareportefølje og samtidig bekjentgjorde at man heretter skal produsere øl utelukkende basert på lokalt korn. Dette er unikt i norsk ølbransje.

Uten Hvidstens iver og faglige dyktighet hadde dette neppe vært mulig. I dag står prisvinneren i spissen for et team av sju Østfold-bønder som har forpliktet seg til å levere byggkorn til Borg Bryggeriers storsatsning. Bryggeriet har bestilt rundt 900 tonn Østfold-korn til årets brygging. Omregnet i folkelige «hællitrær», betyr dette 9,6 millioner glass.

Sjelden har Gambrinusprisen vært mer fortjent, men for Toralf Hvidsten kom den allikevel uventet.

– Jeg er overrasket, ydmyk og stolt. Du vet – vi bønder er ikke vant med å få priser, derfor er dette utrolig gledelig! Men jeg er også bevisst på at vi har fått til noe her som ingen andre i Norge har fått til. Borg er det eneste ølet i Norge som er brygget på norsk korn, sier «kornmesteren» og øl-entusiasten, som for øvrig selv er mangeårig medlem av Gambrinus, Borgølets venner. 

På bildet får Toralf Hvidsten overrakt Gambrinusprisen for 2017 av Tormod Magelssen og Lars Gamlesanne, henholdsvis president og vicepresident i Gambrinus, Borgølets venner. (Foto: Vetle Granath Magelssen)

Gambrinusprisen roses i SA-leder

«Det er grunn til å utbringe en skummende skål både for kornbonden Toralf Hvidsten, venneforeningen og vårt lokale bryggeri», skriver ansvarlig redaktør Bernt Lyngstad i sin lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad onsdag 15. november. Vi gjengir her lederartikkelen i sin helhet: 

Bernt Lyngstad, ansvarlig redaktør i Sarpsborg Arbeiderblad, roser Gambrinusprisen 2017.

Det er stolte øl-tradisjoner i Sarpsborg. Hansa Borg Bryggerier er det offisielle navnet på selskapet som byens bryggeri er en del av. Og Borg-ølet har mange gode venner, ikke minst i foreningen «Gambrinus Borgølets Venner». Fredag delte foreningen ut Gambrinus-prisen «Bragebegeret». Den går til en offentlig person som bevisst eller ubevisst har bidratt til å fremme Borg-ølets kulturbærende tradisjoner eller ølkultur generelt.

I år kan man si at kulturbegrepet til ølvennene ble utvidet til også å omfatte næringslivet. For prisen gikk til kornbonden Toralf Hvidsten for satsingen han har gjort for at bryggeriet i byen skal kunne bruke Østfold-dyrket korn i alt øl som bærer navnet Borg. Vi har sans for at venneforeningen gjennom det verdsetter næringsutviklingen som følger i kjølvannet av en stor og viktig lokal bedrift.

Allerede i 2013 sådde Toralf Hvidsten en for Norge ny type bygg på kornåkrene på Hvidsten gård i Borge. Det ble brukt i det da nye ølet «Østlandets Gull». Fire år senere er alt øl fra Borg Bryggerier produsert på korn fra Østfold. I alt sju bønder leverer 900 tonn korn til bryggeriet på Kurland. Det er nok til produksjon av 9,6 millioner halvlitere med øl.

Gjennom valget av årets prisvinner setter Gambrinus Borgølets Venner søkelyset på næringskjeden et lokalt bryggeri blir en del av når det velger å satse på lokale råvarer. Venneforeningen har denne gangen valgt en annen tilnærming enn å hedre en nasjonal eller lokal øl-ambassadør. I kampen mot stadig flere utenlandske ølsorter og nye mikrobryggerier, er det grunn til å være stolt av en betydelig og stor aktør på det norske ølmarkedet som velger å gå i kompaniskap med lokale bønder.

Det er grunn til å utbringe en skummende skål både for kornbonden Toralf Hvidsten, venneforeningen og vårt lokale bryggeri.

Borg Bryggerier i Sarpsborg er eier av to Chevrolet lastebiler som nærmer seg 90 år. En anselig alder for et kjøretøy, men begge ruller fortsatt langs veien. Runar Jansen har snust litt i historien bak de to flotte kjøretøyene, og vi gjengir utdrag av hans interessante og detaljrike artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad lørdag 23. september 2017:

De to gamle bryggeriklenodiene er her pyntet til veteranbilparaden i Sarpsborg sentrum 17. mai 2017. (Foto: Mette Støa)

Mange er det nok som har lagt merke til disse to gamle «arbeidshestene» tilhørende Borg Bryggerier. De er begge pensjonert for lenge siden og slipper å slite med tunge øl- og brusflasker av glass i dag. Men de hentes fortsatt frem ved spesielle anledninger og gjør god reklame for distriktets lokale bryggeri.

Mer presist så har kun den ene av de to gått som bryggeribil fra den var ny, mens den andre er bygget slik i reklameøyemed på sine «gamle dager».

1928 Chevrolet National Truck
Den eldste av de to bilene, en 1928 Chevrolet National Truck, er påmalt «Lande Gaard og Bryggeri 1855» på ene siden av lastelemmen, mens det på motsatt side står «A/S Sarpsborg Bryggeri Malteri og Mineralvandfabrikk», da dette er de tidligere navnene til Borg Bryggerier.

Motoreffekten skal være på snaue 35 hestekrefter, og tillatt nyttelast er 1375 kg inkludert en passasjer. Fordi den er en lastebil, fikk den fire i stedet for tre gir som de øvrige bilene fra Chevrolet.

Trolig ble bilen sendt delvis montert til Norge. Vanlig på denne tiden var at bilene kom på ramme med motor og nødvendig mekanikk. Så ble panser og førerhus bygget opp av lokale karosserimakere.

Første eier ukjent
Denne Chevrolet’en er førstegangsregistrert 14. november 1928. Hvem første eier var – eller bilens opprinnelige bruksområde – er ukjent. Det kan dog virke som den ble hos første eier i nesten ti år. I 1937 er det nemlig et eierskifte, og den befinner seg da ved Drammen politidistrikt under registreringsnummeret F 1989. Her fikk den elleve år, før den i 1946 ble solgt til fru Petra Nedberg i Mjøndalen for kr. 4 065.-

Etter 28 år på veien, ble bilen i 1956 avskiltet og satt vekk i mange år. Dette inntil Borg Bryggerier i 1984 var på jakt etter en veteranlastebil de kunne bruke til reklame.

Stor restaureringsjobb
Det var tidligere direktør Per Egenæss som gjerne ville ha en veteranlastebil, fordi bryggeriet i Fredrikstad hadde en slik. Den gangen var de to bryggeriene konkurrenter, og Lasse Michalsen, en av bryggeriets ansatte, ble satt på saken. Michalsen er i dag pensjonist på åttende året, men arbeidet fra 1972 og frem til 2009 ved Sarpsborg-bryggeriet som vedlikeholdssjef.

– Det var en ganske stor jobb med denne Chevroleten. Restaureringen startet i 1985, og det tok et par år før den var ferdig. Den ble plukket helt ned til ramma av Asbjørn Spydevold ved Østlandsk Auto. Han fikset styring og fjøring, oppheng og foringer, mens motoren ble gjennomgått på Sarpsborg Motorverksted, forteller Lasse.

Mye av treverket ble bygget opp på nytt av Hugo Gustavsens snekkerverksted på Lande. Her ble det også bygget ny lastelem. Karosserideler som skjermer og lykteringer ble satt i stand ved Krogseth blikkenslagerverksted, mens Sarpsborg lakkeringsverksted tok seg av lakkeringen.

Tung på rattet
– Den er tung på rattet og hard å kjøre. Det er ikke noe servostyring eller servobremser, og den har usynkronisert girkasse slik at man må dobbeltclutche. Og man må ikke dra for hardt i girspaken, for da begynner dreva å protestere. Men til tross for beskjedent antall hestekrefter så er det et stort volum og dreiemoment i motoren, så den er ganske sterk, kan Michalsen fortelle.

1931 Chevrolet 310 Truck
Den nyeste av de to lastebilene er en 1931 Chevrolet 310 Truck. Denne har en toppventilert sekssylindret motor og 4 trinns girkasse. Antall hestekrefter motoren er 50, og nyttelasten oppgitt til 1500 kg.

Bilen ble bestilt av Fredrikstad Bryggeri fra USA i 1930, og kom på skilt første gang 20. februar året etter. Nypris var ifølge vognkortet kr. 3920,60. Dette var ikke den første lastebilen bryggeriet gikk til anskaffelse av, men trolig den eldste av de som fortsatt eksisterer. Under annen verdenskrig ble den bygget om til å kjøre på generatorknott på grunn av drivstoffmangel.

Hentet mesk til grisefor
Ved midten av 1950-tallet ble den solgt til gårdbruker Ole Gangsrød i Borge. Han brukte bilen bl.a. til å hente mesk fra bryggeriet som ble brukt til grisefor. Slik hadde han bilen i drift frem til 1964, da han leverte inn skiltene og satt den vekk.

Etter mange år var det noen som fant igjen bilen og meldte fra til bryggerisjefen.

– Da de skjønte at dette var en gammel bryggeribil så ble de nysgjerrige, og de fikk kjøpe den tilbake. Dette var i 1975, og bryggeriet ville ha den satt i stand til 100-årsjubileet sitt to år senere, kan tidligere ansatt ved Fredrikstad Bryggeri, Hans Olav Hansen, fortelle. Han var ansvarlig for restaureringen, sammen med Oskar Halvorsen og Odd Erling Nilsen.

Fikk frie tøyler
– Det var et artig arbeid å holde på med. Vi fikk frie tøyler til å farte rundt å skaffe deler, og det var mye jobb for å få den i stand igjen. Det ble litt stress med at vi måtte ha den ferdig til 100-årsjubileet, så vi fløy mellom ølbrygging og bilskruing hele dagen. De eneste gangene jeg satt meg ned på rompa var når jeg måtte tenke på hvordan vi skulle løse ting. Når vi ikke arbeidet med kroppen, så svirret hodet, kan Hans Olav fortelle.

Bilen ble plukket helt ned til ramma. Store deler av førerhuset måtte bygges opp med nytt treverk, og kles med nytt blekk hos Arne Larsen, som drev radiatorverksted i Fredrikstad.

Generatordrift og rødsprit
Motorblokka hadde fått sprekker etter årene med generatordrift og rødsprit under krigen, så denne sveiset Hans Olav sammen selv. Og denne holder fortsatt, 40 år senere. Til slutt ble den satt tilbake med samme farge og dekor likt det den hadde på sine yngre dager.

I mange år sørget Hans Olav for vedlikehold og lagring av Chevroleten hjemme i sin egen garasje, og har slikt et nært forhold til den. Men etter fusjonen med Borg Bryggerier gikk bilen over i deres eie, hvor den i dag har selskap med sin tre år eldre modellbror.

Ustabil i «høy» fart
– Den er best å kjøre mellom 40 og 50 km/t. Når du kom opp i 75 km/t, måtte du følge godt med. Det er jo ikke støtdempere på den, men bladfjører, så om du kommer i huller så begynner den å skjelve. Da må man bremse ned før man kan øke farta igjen, forteller den motorglade pensjonisten, som har deltatt i flere veteranløp med den.

Så får vi håpe bryggeriet vet å sette pris på de to historiske klenodiene de har, og lar de få leve i enda mange år, til glede for innbyggerne i våre to nabobyer.

Lastebilene har nemlig blitt lokalhistorie på hjul.

Borg Bryggerier brygger igjen på seiersrus, og varter opp med eget spesialøl i anledning årets cupfinale mellom Sarpsborg 08 og Lillestrøm søndag 3. desember. 

Hansa Borg Bryggerier ønsker å bidra til å redusere matsvinn, og skal gjøre sitt for at matsvinn skal ned på et minimumsnivå i hele verdikjeden.

– Når vi vet at det kastes om lag 350 000 tonn fullt brukbar mat i Norge, er det en stor motivasjon for å signere bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, sier Anette Karlsen, kommunikasjonsansvarlig i Hansa Borg Bryggerier.

I juni i år signerte fem departementer og 16 organisasjoner fra matbransjen en historisk samarbeidsavtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030.

Gjennom avtalen som ble signert tirsdag 26. september skal partene samarbeide om bedre utnyttelse av ressurser og råstoff ved å forebygge og redusere matsvinn i hele matkjeden, forplikte seg til å bidra til økt kunnskap om omfang og årsaker til matsvinn, og bidra til erfaringsutveksling mellom aktørene. Partene skal også legge til rette for forbrukeratferd som bidrar til redusert matsvinn i husholdningene. Hansa Borg Bryggerier er en av 42 bedrifter fra matindustrien, dagligvarehandel og serveringsbransjen som signerte 26. september, og som skal bidra til å nå målet.

Hansa Borg Bryggerier har allerede en avtale om å levere produkter som har gått ut på dato, eller som har kort tid igjen før de gjør det, til holdbart.no, et nettsted som selger mat og drikke under mottoet «best før, men ikke dårlig etter» til sterkt reduserte priser.

– Å gå inn i en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn, er en fin mulighet til å revidere det vi har gjort så langt og se på forbedringer. Samtidig er det fint at vi som bransje sammen kan øke vår kunnskap om matsvinn, være med å formidle denne og bidra til å redusere matsvinnet, sier Karlsen.

Av de rundt 350 000 tonnene med fullt brukbar mat som kastes hvert år i Norge, skjer godt over halvparten av dette hos forbrukerne som i snitt kaster 42 kg mat. Matsvinn i hele matkjeden utgjør 68 kg per år.

Bildet øverst: Tirsdag 26. september signerte Hansa Borg Bryggerier, ved kommunikasjonsansvarlig Anette Karlsen, avtalen om reduksjon av matsvinn i Klima- og miljøverndepartementet, ved klima- og miljøverminister Vidar Helgesen.

For fjerde år på rad kan Hansa Borg-konsernets administrerende direktør Lars Midtgaard presentere et overskudd på over 100 millioner kroner. Fjorårets driftsresultat var på 120 millioner, og det i en svært så konkurranseutsatt bransje som de seneste årene har vært gjennom en rekke tøffe tak.

Driftsinntektene har også holdt seg ganske stabile de seneste årene.
I fjor stoppet det på 1,174 milliarder kroner, som er en liten nedgang. Dette er først og fremst relatert til halvert salg til Rema 1000.

På den annen side kan bryggerikonsernet glede seg over økt
omsetning av deres produkter til Norgesgruppen og Coop. Overgang
til grossistdistribusjon fra april 2016 gir i tillegg vesentlige engangsinntekter.

Overfor Sarpsborg Arbeiderblad legger ikke Midtgaard skjul på han er fornøyd med driftsmarginen på rundt 10 prosent. Samtidig viser utviklingen at det vil bli vanskelig å oppnå et tilsvarende resultat for inneværende år.

– Vi kommer til å se svakere marginer, sier administrerende direktør til avisen.

Enda mindre Rema-salg
Midtgaard begrunner dette med ytterligere bortfall av salg av Hansa Borg-produkter til Rema 1000. Sterk norsk krone bidrar også til økte kostnader knyttet til innkjøp av råvarer fra utlandet. Det foregår med euro som valuta.

De seneste tre årene har konsernet foretatt betydelige investeringer. Ifølge Midtgaard er det snakk om rundt 300 millioner kroner. En stor del av dette beløpet er knyttet til det nye, store lageret i tilknytning til bryggerianlegget på Kurland i Sarpsborg.

– Investeringsviljen viser at eierne tenker langsiktig og har tro på selskapet i den knallharde konkurransen mot sterke utenlandske aktører. Det er ikke bare nok å ha et godt lokalt produkt. Øl er også en svært prisutsatt vare, påpeker han.

90 færre ansatte
I fjor våres overtok grossistene selv distribusjonen av varene. Dette har ført til en kraftig nedgang i bemanningen i bryggeriene. Rundt 90 ansatte har sluttet. De fleste ved anlegget i Bergen. For første gang er det under 400 ansatte i konsernet.

Også aksjonærene har fått sin del av overskuddet. Utbyttet de siste årene har vært 65 millioner kroner.

– Det er også det beløpet som er avsatt i regnskapet for 2016, understreker administrerende direktør Lars Midtgaard.

– Jeg gledet meg faktisk litt til å bli pensjonist, selv om det var rart å slutte, forteller vår «ølgjest», Åge Willy Olsen.

900 tonn byggkorn fra Østfold skal i løpet av 2017 bli til nærmere fem millioner liter øl. Dessuten blir Borg-merkevaren ny fra innerst til ytterst, med ny fargerik design og, ikke minst, nye produkter.

Borgs nye øl-portefølje, med gamle og nye produkter i splitter ny design.

Av Lars-Erik Pettersen

Borg er dermed det første norske bryggeriet i nyere tid som nå skal brygge alle sine øler i en merkevare utelukkende basert på norsk og lokalt korn. Det er en storsatsing som er unik i ølbransjen.

Det vil forbrukerne også merke seg, når butikkhyllene etter hvert fylles opp med gamle og nye produkter i helt ny forpakning. En frisk design i ulike fargenyanser, der helgenkongen Olav, Sarpsborgs grunnlegger, står sentralt. I ett tilfelle (sommerølet) endog utstyrt med hawaiiskjorte og surfebrett!

Et splitter nytt, aromatisk og smakrikt Fatøl og en Sommerøl brygget på ny resept, har allerede vært i salg i noen dager og gitt bryggeriet gode tilbakemeldinger. Nå lanserer Borg for første gang også en godt krydret Session IPA og en lys, belgisk-inspirert Citra Blonde, ufiltrert som jo en blonde skal være, samt en kalorifattig og glutenfri Lite basert på «storbror» Pilsner. Sistnevnte kommer selvsagt også i helt ny design.

Borg skal synes i mengden
Storsatsingen er et grep for å styrke varemerket Borg i en stadig økende konkurranse på ølmarkedet.

– Øl er i vinden, og markedet oversvømmes av produkter fra inn- og utland. Vi ønsker at Borg skal skille seg ut i mengden, og da trengte vi en ansiktsløftning og en mer spennende portefølje, sier Borgs fabrikksjef, Morten Brostrøm, som har stor tro på at lokalprodusert korn som råvare har en viktig markedsverdi i denne sammenheng.  

– Sånn sett er dette en videreføring av suksessen «Østlandets Gull», som ble lansert i 2014 og slo i hjel den seiglivede myten om at norsk korn var ubrukelig til ølproduksjon, legger han til.

Henrik Lund Raagaard (tv) og Toralf Hvidsten, to av kornbøndene i samarbeidsprosjektet, konstaterer at Borg Bryggeriers nye forpakningsmaskin fungerer som den skal. (Foto: Lars-Erik Pettersen).

Stolte kornbønder
De som skal levere alt kornet er syv Østfold-bønder, med primus motor Toralf Hvidsten i spissen. Hvidsten holder til på Hvidsten gård i nordre Borge, mens de øvrige er Jon Gunnar Karlsen på Sellebakk, Knut Vastveit i Halden, Ingunn H. og Karl Fredrik Motzfeldt i Rakkestad, Henrik Lund Raagaard i både Rolvsøy og Onsøy, Jens Martin Stenrød på Torp, samt Tor Arne Gaaserød, også han haldenser.

– Vi er stolte leverandører til ølproduksjonen og mener dette er veldig positivt for både landbruket i Østfold og for Hansa Borg Bryggerier, sier Hvidsten. 

Fra kraftfôr til halvlitrær
Kornet som dyrkes er byggsorten Salome, som opprinnelig kommer fra Tyskland og som Toralf Hvidsten i sin tid importerte fra Sverige med sikte på prosjektet «Østlandets Gull». I motsetning til andre «norske» byggsorter, har Salome vist seg å ha maltingsegenskaper som er meget velegnet for ølbrygging.

− Bygg har i stor grad blitt brukt til dyremat, så det å gå fra kraftfôr til halvlitrær har vært en stor opplevelse, legger han spøkefullt til.

– Men det er også viktig at vi ser framover, sier Hvidsten, som allerede er i gang med å eksperimentere med enda en ny, opprinnelig fransk byggsort kalt Irina. Så langt er det svært lovende, melder korneksperten som også er daglig leder for eierselskapet Østfoldkorn SA.

Store investeringer i Sarpsborg
Borgs nysatsing har gjort det nødvendig med endringer i tapperiet på bryggeriets anlegg i Sarpsborg, der nye forpakningsmaskiner nå er tatt i bruk.

– Den nest største investeringen siden 70-tallet, sier fabrikksjef Brostrøm, som røper at en ny flaskelinje er neste store løft.

– Alt dette er ledd i en langsiktig plan som samlet vil kreve investeringer på rundt 200 millioner kroner i Sarpsborg, forteller Hansa Borg-konsernets adm. direktør Lars A. Midtgaard, og legger til:

– Vi er stolte av Borg!

På bildet øverst viser bryggerimester Åge Willy Olsen (t.v.) og merkevaresjef Magnus Strømsæther fram eksempler på Borgs nye ølportefølje. (Foto: Lars-Erik Pettersen)

17. mai 2017: Foran russetoget i Sarpsborg ble det kjørt en veteranbilkortesje, og der deltok disse herlige, gamle og velholdte bryggeri-klenodiene.

Bak rattene satt to ihuga veteranbilentusiaster og medlemmer av Gambrinus Borgølets venner, nemlig foreningens president, Tormod Magelssen, og Petter Weberg. De to kjørte henholdsvis Sarpsborg Bryggeris Chevrolet anno 1928 (t.v.) og Fredrikstad Bryggeris Chevrolet 1931.

Bilene vakte oppsikt og gjorde stor suksess i den fine 17. mai-paraden.

Bildet øverst: Bilene står oppmarsjert i Sandesund og er klare for å paradere gjennom sentrumsgatene. (Foto: Tormod Magelssen). 

Bildet til høyre: Veteranbilene er klargjort for 17. mai-feiringen (Foto: Mette Støa)

Beskjedenhet er det siste du forbinder med Snorre Walther. For Snorre er innflytteren som ble lokalpatriot over natten – spesielt for det lokale ølet og Borg Bryggerier. Han er stort sett bare blid, og koser seg aller best når han har mye å gjøre. 

«Jeg ser etter Borg-ølet i alle norske butikker jeg kommer innom. Det er viktig for meg!», sier entusiasten Snorre Walther. (Foto: Vetle Granath Magelssen)

Av Vetle Granath Magelssen

Og med sitt åpne ansikt omringet av fyldig, sølvgrått hår, spruter ordene ut av 44-åringen som for 18 år siden flyttet fra Horten til Olavs by, Sarpsborg. Ildsjelen fra Stasjonsbyen er oppvokst på andre siden av fjorden, utdannet i Nord-Trøndelag, og har i mange år jobbet som lærer ved Skjeberg Folkehøgskole.

– Det går mest i radio og multimedia, forteller Snorre Walther til Gambrinus, Borgølets Venner.

Blå ildsjel
Snorre er gift med Ingrid, og har døtrene Maren (14) og Ingeborg (18). Han er uten tvil blå så det holder – men har sin store kjærlighet for Skjeberg og Høysand. 44-åringen fikk i 2015 SA-prisen «Årets sarping» for sitt enorme engasjement i forbindelse med at «Sommerbåten» til NRK la til kai i vakre omgivelser i Høysand. Innspillingen av programmet ble en stor suksess, en riktig folkefest og utmerket god reklame for byen vår.

Elsker båtpuss
Men hva liker Snorre best å gjøre når han ikke har alt for mange baller i luften?

– For tiden har jeg ikke så mye tid til hobby, men jeg liker å kose meg med båtpuss. Og, tro det eller ei, jeg har faktisk mitt eget drivhus. Jeg liker å se ting gro, humrer han.

God Borg-ambassadør
Walther har ingen spesiell livrett, men elsker sesongbetont mat og lys pils. Selv mener innflytteren at han er en god ambassadør for det lokale Borg-ølet.

– Jeg tar ofte med meg Borg-øl når jeg reiser bort til folk eller andre steder i landet. Det er viktig å vise hvor man kommer fra, sier 44-åringen.

Men hvordan er ditt forhold til øl, da Snorre?

– Jeg drikker nesten bare øl. Og det har vært Borg-øl fra første stund, selv om jeg stort sett har sansen for de lyse ølsortene. Jeg måler nesten all øl mot Borg-ølet, uansett hvor jeg befinner meg i verden.

Hva er ditt favorittøl − og hvorfor?

– Østlandets Gull! Jeg fikk servert ølet på en stand under et arrangement i Høysand for noen år tilbake. Det var rimelig varmt den dagen, og jeg husker jeg fikk servert en iskald smaksprøve av Østlandets Gull, og siden har jeg ikke sett meg tilbake, humrer Walther.

Har du sans for sesongøl? I så fall, hvilket?

– Jeg har sans for sesongøl, men det er sommerølet som faller best i smak. Jeg foretrekker som nevnt lyst øl framfor mørkt.

Savner du noen ølsorter i Borg Bryggeriers sortiment?

– Ja, for noen år siden var jeg i USA og fikk jeg servert et utrolig godt øl. Det var en blanding av sitrus og øl, og det har jeg prøvd å finne i Borgs sortiment – uten å lykkes. Det hadde vært utrolig gøy om de kunne komme med en lignende type, sier Walther.

Bokkøl og juleøl i klasse F selges kun på Vinmonopolet. Burde dette være tilgjengelig i dagligvarebutikkene?

– Ja, helt klart! Det største alkoholmisbruket ligger ikke der. Få det ut i butikkene, slik at folket kan ta glede av den fine kulturen vi har. Øl er nemlig nettopp det – en kulturell sak vi bør holde i hevd.

Hender det du kjøper øl på Systembolaget i Sverige?

– Ja, det er gøy å prøve ut litt andre ølsorter også. Og noen ganger ganske enkelt fordi det er billig.

Hvilket skjenkested i Sarpsborg serverer det beste Borg ølet?

– Den er litt vrien. Jeg er veldig sjelden i sentrum og drikker øl. Men jeg har holdt en del foredrag i Svaleskiva, og der får vi alltid det friskeste og beste ølet. Men om jeg må velge et utested, så ville jeg gått på Kaffeforretningen Sarpen. Ellers går jeg gjerne en tur til Sarpsborg Marina i Høysand, der Anders Kanten serverer både friskt og godt øl med skum.

Sier du i fra dersom du blir servert flatt og skumløst øl?

– Ja, øl skal serveres på riktig måte. Har du ikke respekt for dette, så la vær å selge det!

Fett og glansemiddel er ølglassets verste «fiende». Det anbefales at ølglass vaskes for hånd med varmt vann og med egen børste kun for glass. Er du like nøye på dette?

– Ja, selvfølgelig. Jeg er veldig glad i å drikke øl av stettglass. Det har en del med smaksopplevelsen å gjøre.

Din kommentar til at norske ølavgifter er på verdenstoppen?

– Jeg synes det er en håpløs innfallsport, som minner veldig om overformynderi. Jeg synes våre styresmakter burde sett litt på andre avgifter. Jeg er ikke noen stor fan av stadig økede avgifter fordi noen politikere mener det er farlig å drikke øl.

Føler du det er stor lokalpatriotisme knyttet til Borg-ølet?

– Ja, det er et fantastisk godt øl som vi i Sarpsborg bør være stolte av. Jeg ser etter dette ølet i alle norske butikker jeg kommer innom. Det er viktig for meg!

Snorre Sturlason bygger Ynglingesagaen i Heimskringla nesten utelukkende på kvadet «Ynglingatal» av Tjodolv den kvinerske [1], eller Tjodolv fra Kvine, en norsk skald hos Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. «Ynglingatal» er en serie kunstferdige dikt som kan oppfattes som en genealogi (slektsforskning) hvor den svenske kongsætt øst i Sverige regnes opp og de nordmenn som nedstammet derfra.

«Fjolne detter i mjødkjeret», tegning av Erik Werenskiold (1898).

Fra svensk hold har man imidlertid ment at fortellingene virker som eneste lang norsk spøk på svenskenes bekostning. De fleste svenske kongene dør nemlig på den mest ynkelige måte: Ikke minst Fjolne [2] som drukner i et mjødkar:

Scenen er kongsgården Lejre [3] på Sjælland:

Fjolne, sønn til Yngvefrøy, rådde så over svear og Uppsalaaud, han var mektig, årsæl og fredsæl. Da bodde Fredfrode i Lejre, de bad hverandre heim til seg og var venner. Enggang Fjolne kom til Frode på Sjælland, var det stelt til stort gjestebud der, det var budt folk dit fra mange land. Frode hadde store hus på gården, det var bygd et svært kar der, mange alen høyt og stivet av med tømmerstokker det sto nedenunder i en stue og overpå var det et loft med åpning i golvet, så de kunne helle drikken ned der og blande karet fullt med mjød. Det var dugelig sterk drikk. Om kvelden fulgte de Fjolne til et soverrom i loftet ved siden av, og følget hans også. Ut på natten gikk han ut i svalen for å finne et visst sted, han gikk i søvnørske og var døddrukken. Da han skulle tilbake til soverommet, gikk han fremetter svalen og til den galne loftsdøren og inn der, han mistet da fotfestet og falt i mjødkaret og druknet. Så sier Tjodolf den kvinerske:

Sanne fikk
i Frodes gård
Fjolne det ord
at han var feig:

Den vindløse
våg fra hornet
ende skulde
sjøkongens liv.