I støttegruppa Gambrinus råder det optimisme og et realistisk håp om at mulighetene for å ivareta merkevaren Borg er til stede, skriver Ingvild Tonholm og Harald Otterstad, henholdsvis president og direksjonsmedlem i foreningen Gambrinus Borgølets venner.
Nyheten om nedleggelse av ærverdige Borg Bryggeri – byens stolthet og et sentralt «varemerke» gjennom 170 år – var en særdeles vond opplevelse å ta inn over seg for de aller fleste sarpinger.
Det framsto rett og slett som ufattelig. En stolt æra i byens historie synes nå ubønnhørlig å gå mot slutten. Om vi vil eller ei. Markedskreftene og krav til lønnsomhet er faktorer som synes umulig å bekjempe. For de ansatte på bedriften er selvsagt dette særdeles alvorlig- ja – rett og slett en tragedie.
Borg Bryggeri ha vært en meget populær arbeidsplass og her har far og sønn – og etter hvert også døtre – avløst hverandre i generasjoner.
Men: Nedleggelsen betyr heldigvis ikke at støttegruppen Gambrinus går med i dragsuget. Heller ikke selve merkevaren Borg. Vårt praktfulle øl skal nemlig fortsatt bestå. Fortsatt skal de gylne Borg-dråpene brygges og tappes – men heretter i byen mellom de sju fjell, der borte på Vestlandet.
Det er vårt håp at til tross for nedleggelsen av produksjonsdelen på Kurland, vil sarpingene være trofaste og solidariske mot vårt eget ølmerke.
Og: Det pågår for øvrig i disse dager drøftinger om et mulig mikrobryggeri i Borgs lokaler på Kurland og hvor det kan bli aktuelt å benytte de gamle oppskriftene på Borg-ølet.
Tunge representanter fra næringslivet og ledelsen i Sarpsborg kommune har gitt denne saken høy prioritet. Hvem vet? Kanskje vil for eksempel det berømte, lokale Oktoberølet igjen bli å finne i hyllene.
«Opportunity knocks»! I mørke tider er det særlig viktig å tenke positivt og konstruktivt! Våge å se etter muligheter!
Gambrinus president – Ingvild Tonholm- har nettopp hatt givende og løfterike samtaler med ledelsen i Unibrew om Borg-ølets framtid og i støttegruppa Gambrinus råder i dag en optimisme og et realistisk håp om «a new deal» – at mulighetene for å ivareta merkevaren Borg i aller høyeste grad er til stede.
Vår oppfordring fra Gambrinus er like klar som Borg-ølet er nydelig: Støtt opp om ølet vårt!
– Det er med tungt hjerte jeg nå må akseptere at bryggeriet ikke lenger skal bestå, sier presidenten i Gambrinus, Borgølets venner, Ingvild Tonholm, som en kommentar til gårsdagens melding om at Borg bryggerier, en meget solid bedrift i Sarpsborg, skal legges ned.
Vi har dessverre sakte, men sikkert sett dette komme, da både arbeidsplasser og Borg-produktene én etter én har forsvunnet. Sammen med arbeidsplassene dette rammer, mister byen ikke bare en bedrift, men også en del av vår identitet. Siden 1855 har øl vært brygget i Sarpsborg, men nå er det altså slutt.
Foreningen Gambrinus Borgølets venner har siden den ble stiftet i 1986, jobbet aktivt for å fremme øl som kultur, og da spesielt øl fra Borg. Vi har skapt oppmerksomhet rundt byen og bryggeriet, ved å dele ut både Skjenkeprisen og Bragebegeret (nesten) hvert år.
Vi er også aktive på Facebook og våre medlemmer har fire ganger i året samlet seg i Svaleskiva tilhørende bryggeriet for å høre spennende forelesere og ikke minst sosialt samvær.
Det er med stolthet jeg har vært foreningens president, så det er med tungt hjerte jeg nå må akseptere at bryggeriet ikke lenger skal bestå.
Det er en svart dag for alle sarpinger.
Etter 170 års virke, er Borg Bryggeri på Kurland i Sarpsborg en saga blott fra 2026. Men Borg-navnet består.
|
|
Det bekrefter kommunikasjonssjef Stina Kildedal-Johannessen i Hansa Borg & Solera Norge overfor Sarpsborg Arbeiderblad tirsdag ettermiddag.
– Dette er først og fremst en tøff dag for de ansatte som berøres. Det er en tøff beskjed å få, sier hun videre. Cirka 45 ansatte blir berørt av nedleggelsen.
– Vi jobber nå tett med fagforeningen for å finne de beste løsningene. Det handler om gode sluttavtaler og, ikke minst, å hjelpe de som rammes videre ut i nye jobber, sier Kildedal-Johannessen til SA.
– Det er trist å miste så mange dyktige ansatte. Mange har hatt bryggeriet som arbeidsplass i 30-40 år, fortsetter hun.
Flytter produksjonen
Hansa Borg & Solera Norge har besluttet å flytte produksjonen fra Sarpsborg til Bergen. Denne beslutningen ble annonsert i et allmøte for de ansatte i dag. Produksjonen på Borg-anlegget vil fortsette frem til utgangen av 2025.
Bakgrunnen for flyttingen er de høye kostnadene ved å drifte to produksjonsanlegg, samt behovet for investeringer i ny teknologi og vedlikehold på bryggeriet i Sarpsborg.
Jakob Simmelsgaard, General Manager i Hansa Borg & Solera Norge, uttrykker at det har vært en vanskelig beslutning:
– Vi har over tid vurdert hvordan vi kan styrke vår posisjon i det norske markedet. Etter grundige vurderinger har vi besluttet å flytte produksjonen fra Sarpsborg. Det er trist å miste mange dyktige ansatte, og vi har en lang og stolt historie i Sarpsborg som vi ønsker å bevare, sier Simmelsgaard.
Hva som skjer videre med området Hansa Borg Bryggerier har hatt tilhold på siden etableringen i 1855, er fortsatt uvisst.
Bærekraft og kostnadspress
Selskapet har i tillegg satt seg ambisiøse mål om å redusere sitt miljøavtrykk. Ølbrygging er en prosess som krever både store vann- og energimengder, og samtidig står Hansa Borg & Solera overfor et marked preget av høye kostnader.
De siste årene har vært spesielt utfordrende med blant annet svak kronekurs, økt inflasjon, økt grensehandel og høyere utgifter.
– Vi har tro på det norske markedet og ønsker å fortsette å investere i merkevareutvikling og i sterke partnerskap med våre kunder for å sikre fremtidige arbeidsplasser. Vi er sikre på at denne beslutningen vil styrke vår posisjon og konkurransekraft på sikt, sier Simmelsgaard.
Østfold forblir en viktig base
Til tross for produksjonsflyttingen, vil Hansa Borg & Solera fortsatt ha ansatte i Østfold. Selskapet understreker viktigheten av å opprettholde et godt samarbeid med lokale kunder, samarbeidspartnere og næringsliv.
– Vi kommer til å ha ansatte i Østfold, selv om produksjonen flyttes til Bergen. Det er viktig for oss å fortsette vårt gode samarbeid og samtidig ta vare på vår historie i området, sier Simmelsgaard.
Uendret produktsortiment
Nedleggelsen av Borg-anlegget vil ikke ha noen innvirkning på selskapets produktsortiment. Alle lokale varianter, inkludert øl og julebrus, vil fortsatt bli produsert som før.
Selskapet håper at flyttingen vil styrke deres posisjon på sikt og ser på beslutningen som et steg mot en mer bærekraftig og konkurransedyktig fremtid.
Gambrinus Borgølets venners «skjenkepatrulje» har utpekt Palma Stasjonskafé i Sarpsborg jernbanestasjon som vinner av foreningens pris, «Årets skjenkested for 2024».
|
|
I patruljens begrunnelse får Palma ros for «et sted der man møtes av varme smil og upåklagelig service.»
Og videre: «Her serveres øl som henger godt på glasset, har rett temperatur, og lokalene er unike med tanke på å bevare historien til byen vår.»
Patruljen trekker også fram at kaféen gjerne fremmer ølkultur, blant annet med jevne mellomrom å arrangere en populær Øl-quiz med tidligere Gambrinus-president Ole Henrik Thoresen. Neste quiz-aften er lørdag 5. april.
|
|
Prisplaketten har fått en sentral plassering i Palma Stasjonskafé. (Foto: Ingvild Tonholm)Palma Stasjonskafé eies og drives av samboerparet Miriam Jøms og Frank van de Pol. Hun opprinnelig fra Fredrikstad, han fra Nederland, men begge nå bosatt i Sarpsborg, der de i noen år også har drevet den velkjente strandkiosken Palma i Sandvika.
I sin takketale kunne Miriam blant annet fortelle om en stadig økende kundekrets; at det lokale Borgølet er bestselgeren, og at menyen i stor grad består av vegetariske retter.
Med glimt i øyet kunne hun dessuten avsløre at den nåværende kafedriften i Sarpsborg stasjon på ingen måte har vært en selvfølge. Den kommunale skjenkebevillingen ble nemlig innvilget med smalest mulig margin – seks for, fem imot.
Bildet øverst: Miriam Jøms og Frank van de Pol, her i selskap med direksjonsmedlemmene Tor Egil Utne og Harald Otterstad, samt foreningens president, Ingvild Tonholm. (Foto: Lars-Erik Pettersen)
Bragebegeret, Gambrinus Borgølets venners hederspris for 2024, er tildelt John Christian Elden.
Den årlige hedersbevisningen deles ut til en offentlig kjent person som «bevisst eller ubevisst har bidratt til å fremme Borgølets kulturbærende tradisjoner og/eller god ølkultur generelt», som det heter i foreningens kriterier for prisen. Begrunnelsen for årets pris, er blant annet at den profilerte advokaten «innimellom alle slagene gjerne nyter bordets gleder, og vil ikke bli fornærmet om han skulle bli betegnet som en genuin ølhund».
Selv om hovedpersonen selv, i sin festlige takketale, var ærlig nok på at han også kunne svare «vin» når vertskapet ba om hans ønske for drikke til maten.
– Men, la han til, øl er utmerket til sitt formål, og Borgølet, som jeg ofte har drukket, er i øverste klasse.
John Christian Elden er i godt selskap, for Bragebegeret er etter hvert blitt en tradisjonsrik og høythengende pris. Med få unntak er den utdelt hvert år siden foreningen ble stiftet i 1986 – både til nasjonale og lokale kjenninger. Blant tidligere vinnere finner man rikskjente navn som Odd Børretzen (1987), Rolv Wesenlund (1988), Jahn Otto Johansen (2003), Torkjell Berulfsen (2008) og Kristin Krohn Devold (2010).
– Det er veldig behagelig å kunne skru av klokken litt av og til og så bare leve. Hvis ikke, så vil det bli håpløst, sa den 57-årige advokaten fra Oslo, som i takketalen også røpet en gammel kobling til Sarpsborg:
– Under gymnastiden hadde jeg nemlig en kjæreste som bodde på Borgenhaugen og var med i Frelsesarmeen!
Bildet: John Christian Elden med Bragebegeret for 2024, her sammen med prisutdelerne, (f.v.) Elin Kristin Granath-Magelssen, Elin Kristin Nilsen, foreningens president Ingvild Tonholm og Lars Gamlesanne. Foto: Lars-Erik Pettersen.
Hansa Borg Bryggerier kutter i produksjonen for å bekjempe matsvinn. Dermed får du ikke kjøpt verken Fredrikstad Juleøl i matbutikkene, eller Borg Juleøl på Vinmonopolet i år.
Det bekrefter Stina Kildedal-Johannessen overfor Sarpsborg Arbeiderblad. Hun er leder for kommunikasjon og bærekraft i Hansa Borg Bryggerier. Mens bryggeriet kutter i produksjonen av Fredrikstad Juleøl, kan hun forsikre sarpingene om at Borg Juleøl ikke forsvinner fra butikkhyllene.
– Borg Juleøl klasse D vil fremdeles være tilgjengelig i butikk, opplyser hun til SA. Dette juleølet har 4,7 alkoholprosent. Men Borg Juleøl klasse F på 6,5 alkoholprosent hos Vinmonopolet er en saga blott.
Fokus på bærekraft og matsvinn
– Vi opplever at folk ønsker seg noe mer lettdrikkelig også i julen. Juleøl har en sterk tradisjon, men selger ikke av samme volum som tidligere. Vi ønsker å legge til rette for at de som ønsker sitt lokale juleøl i julen, skal få tak i det, men vi må produsere med mål om å bli utsolgt – og ikke bidra til å skape matsvinn, og håper på forståelse fra våre gode og trofaste kunder, forklarer Kildedal-Johannessen.
Til Fredriksstad Blad og SA opplyser hun følgende om kutt i produksjon av Fredrikstad Juleøl:
– Vi har fokus på bærekraft, noe som inkluderer et felles ansvar for å redusere matsvinn, skriver Stina Kildedal-Johannessen i en e-post.
Ifølge «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» skal aktørene sammen halvere matsvinnet innen 2030.
Reduserer antall juleprodukter
Noe av det som har bidratt til matsvinn, er juleprodukter med alkohol.
– Retur av juleprodukter med alkohol, som ikke kan selges på billigsalg i januar, må adresseres for å nå disse målene, sier Kildedal-Johannessen.
Derfor har bryggeriet nå valgt å redusere antall juleprodukter, i tillegg til noe av volumet deres denne julen.
– Vi produserer med mål om å bli utsolgt og ikke bidra til å skape matsvinn.
Dropper matbutikkene
Kildedal-Johannessen understreker at alle merkevarer fremdeles vil være tilgjengelige i juleporteføljen deres, men at de altså kutter i volum og flytter en del over fra boks til flaske.
– Det har vært redusert etterspørsel etter juleøl som segment over tid, grunnet skift i preferanser. Som produsent og leverandør må vi endre oss i takt med markedet og dagens forbrukertrender, og vi har derfor valgt å gjøre noen justeringer i vårt juleølsortiment 2024, forklarer hun.
Hun forteller at en av justeringene som har blitt gjort, er at Fredrikstad Juleøl i år kun blir tilgjengelig i utelivet og på Vinmonopolet som sterkøl. Du kan altså ikke få kjøpt det i matbutikkene.
Til Sarpsborg Arbeiderblad sier hun at det også blir endringer for Borg Juleøl klasse D.
– Den flyttes fra 0,5 l boks til 0,33 l flaske, av samme grunn, opplyser Kildedal-Johannessen.
Oktoberølet
Heller ikke Borg Oktoberøl blir å finne i matbutikkene denne høsten.
– Borg Oktoberøl er i år, som i fjor, tilgjengelig på fat for HORECA-kunder i lokalmarkedet i Østfold og i resten av landet,
Kildedal-Johannessen forteller at det har blitt solgt såpass små volumer av ølet i matbutikkene de siste årene, at bryggeriet i fjor valgte å satse kun på uteliv.
Det etter ønske fra utelivskundene som ønsket å beholde oktoberølet på fat.
Gambrinus Borgølets venners «skjenkepatrulje» har utpekt Olsen’s Pub i Sarpsborg sentrum som vinner av foreningens pris, «Årets skjenkested» for 2023.
Det er første gang eier og daglig leder Jørgen Andreas Andersen får den prestisjetunge hedersbetegnelsen på vegne av Olsen’s Pub, men i 2017 fikk han samme pris for «moderrestauranten» Dickens.
Skjenkepatruljen, ledet av Lars Gamlesanne, legger blant annet vekt på stedets atmosfære, service, ølkunnskap, hvordan ølet presenteres, ølets friskhet, temperatur og skumtopp når vurderingen gjøres. Valget av fjorårets prisvinner begrunner man slik:
«Her kommer vi inn i en moderne sportspub … Lokalet er dekorert med bilder fra byen i en moderne stil. Stemningen er god, fotball og håndball spilles på skjermene og betjeningen imponerer. På spørsmål om hva som er godt, svarer Per Anders at «vi har jo tapp fra Borg, da» med en gest mot tappetårnet. Ølet smaker utmerket og henger flott på glasset. Patruljen er samstemt, årets skjenkepris går til Olsen’s Pub!»
Den gjeve utmerkelsen ble delt ut av Gambrinus Borgølets Venner i Svaleskiva på Borg Bryggerier fredag kveld, der ølvennene var samlet til sosial hygge og prisutdeling.
– Det er selvfølgelig utrolig morsomt, sier Jørgen Andersen til SA. Han ser på det som en anerkjennelse for det arbeidet som nedlegges hver dag, og at det som han og de ansatte prøver å skape blir verdsatt på denne måten synes han er stas.
– Alle de tre stedene mine går under Dickens Sarpsborg AS, men du har en avdeling som heter Vinstua og en avdeling Olsen's Pub. Så det er tre forskjellige segmenter, og at Olsen's Pub blir verdsatt av Gambrinus Borgølets venner ser jeg på som et hederstegn. Jeg er kjempestolt. Og så er jeg ikke minst stolt av mine ansatte, som er med og skaper en trivsel for sarpingen og andre rundt omkring, sier Jørgen Andersen.»
Bildet over: Prisvinner Jørgen Andersen flankert av presidenten i Gambrinus Borgølets venner, Ingvild Tonholm, og leder av foreningens Skjenkepatrulje, Lars Gamlesanne. Foto: Lars-Erik Pettersen.
Pål Antonsen, daglig leder i Kulturhuset Gleng, Sarpsborg, er tildelt Gambrinus Borgølets venners hederspris, Bragebegeret for 2023.
.jpg) Bragebegeret for 2023 er tildelt Pål Antonsen, daglig leder i Kulturhuset Gleng. (Foto: Tormod Granath-Magelssen) |
Prisutdelingen foregikk under foreningens årlige Bragefest i Svaleskiva fredag 10. november 2023. Prisen deles ut til en offentlig kjent person som bevisst eller ubevisst har bidratt til å fremme Borgølets kulturbærende tradisjoner. Som «Mister Gleng» har Pål Antonsen virkelig sørget for at sarpingene og andre har blitt servert kultur og Borg-øl som ingen annen i Olavs by.
Antonsen er en meget god ambassadør for både kultur og hjembyen sin. Siden han overtok ansvaret som daglig leder i 2003, har Gleng Kulturhus arrangert cirka 1800 konserter og holdt 2500 arrangementer med rundt 550 forskjellige artister, fordelt på Glenghuset, Kulåsparken og Sarpsborg kirke. Pr. år arrangeres det cirka 90 konserter. Det er intet mindre enn imponerende!
Pål er den eneste ansatte i Gleng, men han er langt fra alene. Frivilligheten er sto, og rundt 280 frivillige medarbeidere har hjulpet til i løpet av disse årene.
I et avisintervju ble han spurt om hva han liker best med jobben sin. Da svarte han: «Det er å stå bakerst i lokalet, se folk kose seg og nyte en flott konsertopplevelse. Det er noe av det mest meningsfylte jeg vet om».
.jpg) Niklas og Anna Skjelin skapte liv og røre med fengende og medrivende musikk. (Foto: Tormod Granath-Magelssen) |
− Jeg setter umåtelig stor pris på denne tildelingen. Jeg er både ydmyk, stolt og takknemlig for en pris som føyer seg inn i rekken av så mange kjente og sterke personligheter. Denne prisen henger høyt, og den er med på å fremme sunn ølkultur i denne byen, sa en rørt prisvinner, som ikke har tall på hvor mange glass med Borgs produkter han har skjenket opp gjennom årene i det populære kulturhuset han leder.
Bragefesten ble som vanlig et meget vellykket arrangement for medlemmer med ledsagere og gjester, som blant annet ble underholdt med fengende og medrivende musikk av to lokale artister, Niklas og Anna Skjelin.
Bildet øverst (f.v.) Tormod Granath-Magelssen, Elin Kristine Granath-Magelssen, prisvinnere Pål Antonsen, Helena Hedberg Jacobsen og Lars Gamlesanne.
Norges eldste oktoberøl kommer tilbake i tappekranene i sitt lokalmarked i Østfold også denne høsten. Nytt av året er at Borg Oktoberøl også blir tilgjengelig for utelivskunder utenfor fylkets grenser.
 - Helt topp, aldeles nydelig, var opphavsmannen Åge Willy Olsens dom over årets utgave av Borg Bryggeriers «Oktoberøl». (Foto: Lars-Erik Pettersen) |
Av Lars-Erik Pettersen
Den høstlige øltradisjonen går tilbake 1988, og startet – ikke i Sarpsborg, men i nabobyen, som den gang fortsatt hadde eget bryggeri med en fremsynt og dyktig bryggerimester i Åge Willy Olsen, som forteller:
Det startet i Fredrikstad
– Det begynte med at to lokale ølentusiaster, Dag Solheim og Ronald Pedersen, arrangerte Oktoberfest i det tradisjonsrike «Klubselskabet Phønix» i Fredrikstad. Jeg ble både imponert og inspirert av initiativet, og utbasunerte der og da at «neste år skal vi ha vårt eget øl til festen!»
– Nå ble det ikke helt sånn, for året etter var Fredrikstad Bryggeri fusjonert med Borg Bryggerier. Men et «Oktoberøl» ble det lell, for sarpingene, med datidens salgssjef Stein Andresen i spissen, tente også på idéen om å brygge et høstlig, mørkt og kraftig sesongøl som skulle stå seg godt til tradisjonell, norsk høstmat.
Og siden den gang har Borg Bryggerier lansert Oktoberøl hvert eneste år. Dette årets øl skiller seg ut; ikke på farge og smak, den er stadig like god og brygget etter Åge Willy Olsens originale oppskrift fra 1989, men på kvantum.
 10.000 liter høstlig sesongøl fra Sarpsborg til det norske folk. |
Oktoberfester «overalt»
– I tidligere år har produksjonen ligget på rundt 3000 liter; i år er den på hele 10.000 liter, forteller fabrikksjef Kjerstin Jordell. Dette for å dekke etterspørselen fra serveringssteder utenfor lokalmarkedet. I særdeleshet Oslo, men også andre steder i landet.
Distriktssjef Lars Nordahl forklarer den store interessen med at det nå arrangeres Oktoberfester «overalt», og at serveringsstedene gjerne vil tilby sine kunder et nytt og godt sesongøl mellom sommersesongen og juleølet.
Og hva synes så den tidligere bryggerimesteren og opphavsmannen om årets Oktoberøl?
– Helt topp, aldeles nydelig! svarer Åge Willy Olsen. Det ser man også tydelig på bildet fra gårsdagens prøvesmaking.
Borg Bryggerier har nå innstilt produksjonen av pilsner-varianten «Østlandets Gull», som våren 2014 ble lansert og markedsført som det første ølet på 80 år som er brygget på norsk byggkorn.
  |
Kornet, en byggsort av merket «Salome», ble levert av en gruppe Østfold-bønder, med Borge-bonden Toralf Hvidsten i spissen, og satte med det en slutt på myten om at norsk korn var uegnet for ølproduksjon.
«Østlandets Gull» ble den gang tatt vel imot av det lokale markedet, men etter hvert har salgstallene sunket.
– Østlandets Gull er dessverre ikke lenger tilgjengelig på grunn av lave salgstall og volum, men også grunnet kompleksitet i produksjonen, med høye kostnader som svekker vår konkurransekraft, svarer Stina Kildedal-Johannessen (bildet), Hansa Borg & Solera Beverage Groups leder for kommunikasjon & bærekraft, på denne nettsides forespørsel. Og hun legger til:
– Vi må hele tiden se på produktutvalget vårt, for å sikre en mest mulig effektiv drift og portefølje. Vi håper selvsagt på at Østlandets Gull en gang vil finne veien tilbake i butikkhyllene, men når det eventuelt blir, kan vi ikke si noe om per i dag.
Kildedal-Johannessen kan også legge til at noen lokale dagligvareforretninger har sikret seg litt ekstra av restopplaget på Østlandets Gull, deriblant Kiwi Grålum, Kiwi Årum, Kiwi Greåker, Extra Tune og Exstra Iseveien, men kan selvsagt ikke garantere om det fortsatt er noe igjen av produktet.
Del denne siden
