En stolt og rørt Hanne Rigmor Egenæss Wiig (født 4. oktober 1950) ble fredag tildelt Gambrinusprisen for 2019, et hederstegn som årlig deles ut av Gambrinus Borgølets venner til en person som har bidratt til å fremme Borgølets tradisjoner og god ølkultur.

Utdelingen skjedde i Svaleskiva, festlokalet til bryggeriet der Hanne vokste opp som en av fire døtre til Per Egenæss, hovedaksjonær og direktør i Borg Bryggeri fra 1945 til 1990. Hanne er med andre ord tredje generasjon av en familie som har ledet Borg Bryggerier siden 1905, så her kan man i høyeste grad snakke om hjemmebane.

Etter ønske fra sin far, ble Hanne Egenæss Wiig valgt inn som styrerepresentant i Borg Bryggeriers bedriftsstyre i 1992. I 2000 ble hun styreleder i Borg Invest, som i dag har 75 prosent eierskap i det fusjonerte selskapet Hansa Borg.

I 2002 velges hun inn som aksjonærvalgt medlem i Hansa Borgs bedriftsstyre, hvor hun blant annet hadde en avgjørende rolle da Borg og CB ble reddet fra nedleggelse, tross administrasjonens overbevisning og sterke anbefaling. I stedet ble de fleste i toppledelsen skiftet ut.

I juryens begrunnelse for prisen, heter det blant annet at Hanne Egenæss Wiig, gjennom sine posisjoner og funksjoner som styreleder i Borg Invest og styremedlem i Hansa Borg Bryggerier, har vært avgjørende viktig for at bedriftsstrukturen i Hansa Borg-konsernet, med sine lokale bryggerier, har vært og er en økonomisk suksesshistorie. Hun har også hatt en viktig rolle og innflytelse når det gjelder de betydelige investeringene som de senere år er foretatt ved bryggeriet i Sarpsborg.

Prisvinneren er også kjent som en omsorgsfull person som er interessert i alle deler av bryggeriets virksomhet. «Du får alle, uansett posisjon, til å føle seg like viktige for bryggeriet. Du har i snart 30 år vært Borg Bryggeriers egen skytsengel, uten deg er det lite trolig at Østfolds eldste industribedrift hadde eksistert i dag.»

– Jeg er så utrolig glad og rørt. Jeg blir rett og slett høytidsstemt. Dette er helt nydelig, sa Hanne Egenæss Wiig i sin takketale.

Hun rettet også en dypfølt takk til bryggeriets medarbeidere for «innsats, samhold og entusiasme», til daglig leder Morten Brostrøm for utmerket samarbeid og til foreningen Gambrinus Borgølets venner som «år etter år skaper entusiasme for Borg-ølet».

En stolt og rørt Hanne Egenæss Wiig ble fredag tildelt Gambrinusprisen for 2019, et hederstegn som årlig deles ut av Gambrinus Borgølets venner til en person som har bidratt til å fremme Borgølets tradisjoner og god ølkultur.

Utdelingen skjedde i Svaleskiva, festlokalet til bryggeriet der Hanne vokste opp som en av fire døtre til Per Egenæss, hovedaksjonær og direktør i Borg Bryggeri fra 1945 til 1990. Hanne er med andre ord tredje generasjon av en familie som har ledet Borg Bryggerier siden 1905, så her kan man i høyeste grad snakke om hjemmebane.

Etter ønske fra sin far, ble Hanne Egenæss Wiig valgt inn som styrerepresentant i Borg Bryggeriers bedriftsstyre i 1992. I 2000 ble hun styreleder i Borg Invest, som i dag har 75 prosent eierskap i det fusjonerte selskapet Hansa Borg.

I 2002 velges hun inn som aksjonærvalgt medlem i Hansa Borgs bedriftsstyre, hvor hun blant annet hadde en avgjørende rolle da Borg og CB ble reddet fra nedleggelse, tross administrasjonens overbevisning og sterke anbefaling. I stedet ble de fleste i toppledelsen skiftet ut.

I juryens begrunnelse for prisen, heter det at Hanne Egenæss Wiig gjennom sine posisjoner og funksjoner har vært avgjørende viktig for at bedriftsstrukturen i Hansa Borg-konsernet, med sine lokale bryggerier, har vært og er en økonomisk suksesshistorie. Hun har også hatt en viktig rolle og innflytelse når det gjelder de betydelige investeringene som de senere år er foretatt ved bryggeriet i Sarpsborg.

Prisvinneren er også kjent som en omsorgsfull person som er interessert i alle deler av bryggeriets virksomhet. «Du får alle, uansett posisjon, til å føle seg like viktige for bryggeriet. Du har i snart 30 år vært Borg Bryggeriers egen skytsengel, uten deg er det lite trolig at Østfolds eldste industribedrift hadde eksistert i dag», sier juryen blant annet.

– Jeg er så utrolig glad og rørt. Jeg blir rett og slett høytidsstemt. Dette er helt nydelig, sa Hanne Egenæss Wiig i sin takketale.

Hun rettet også en dypfølt takk til bryggeriets medarbeidere for «innsats, samhold og entusiasme», til daglig leder Morten Brostrøm for utmerket samarbeid, og til foreningen Gambrinus Borgølets venner som «år etter år skaper entusiasme for Borg-ølet».

Les også: 10 spørsmål til Hanne Egenæss Wiig

I disse dager starter innhøstingen av byggkornet som skal bli råstoff for Borg Bryggeriers ølproduksjon i 2020. Rundt 800 tonn bygg skal inn til silotørking, øremerket for malting i Sverige og Finland og deretter brygging i Sarpsborg, der nå hele bryggeriets ølportefølje produseres på korn fra Østfold-åkere.    

– 2019 er ikke et toppår for byggavlingene, men det må kunne kalles et bra kornår!

Det sier Toralf Hvidsten på Hvidsten gård i nordre Borge, som sammen med seks andre kornbønder fra Sarpsborg, Fredrikstad, Rakkestad og Halden dyrker byggsorten Salome for Borg Bryggerier.

Malting i Syd-Sverige
Nå venter han bare på et par dager med godvær for å få kornet i hus. Etter to-tre måneders lagring for ettermodning ved Østfoldkorns siloer i Sandesund, Sarpsborg, er byggkornet klart for malting. Det er en prosess som vanligvis foregår i oktober.

I 2013, oppstartsåret med Salome-bygget som råstoff, foregikk maltingen i Lathi, Finland. Nå er dette for det meste flyttet til et større malteri ved Halmstad i Syd-Sverige.

Da må bryggeriet besørge transport av 300 tonn bygg i slengen, hvilket krever minst 10 trailerlass. Det høres voldsomt ut, men avstanden til Halmstad er vesentlig kortere enn til Lathi, så både transport- og miljømessig er dette en langt gunstigere løsning enn den finske skimetropolen.

Noe maltes riktignok fortsatt i Finland, men det er kun kornet som går med til brygging av de mørkere ølsortene, som bokkøl, juleøl og oktoberølet.

Vurderer ny byggsort
– Salome har så langt vist seg som den gunstigste byggsorten for ølproduksjon, men vi har begynt å kikke nærmere på en sort som kalles Planet. Den har litt høyere strå og større korn, men har til gjengjeld noe lengre veksttid. Så vi får se hva det blir til, sier Hvidsten.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at det ennå ikke er andre norske industribryggerier enn Borg i Sarpsborg som lager øl på kortreist, norsk korn.

Bildet over: Kornbonde Toralf Hvidsten gir direksjonsmedlemmer i Gambrinus, Borgølets venner en innføring i hvorfor byggsorten Salome egner seg for malting og ølbrygging. Tilhørerne er fra venstre: Per Fronth-Andersen, Tormod Magelssen, Jan Eirik Olsen, Lars Gamlesanne og Christopher Karlsen. (Foto: Lars-Erik Pettersen)

Hansa Borg Bryggerier opplever stor etterspørsel av nyheten Hansa Mango IPA. Men hvis du ennå ikke har smakt konsernets nye produkt, kan det allerede være for sent.

For aldri før har Hansa Borg erfart en lignende etterspørsel som den de har opplevd i sommer. Hansa Mango IPA kom i dagligvarehandelen i mai, og over 80 prosent av volumet ble revet ut av butikkhyllene samme måned.

Tom for produktet 
– Hansa Mango IPA har solgt over all forventning. Historisk sett har vi aldri tidligere hatt en «limited edition» som har solgt så bra på så kort tid. Vi produserte 280 000 halvliterbokser til vårens lanseringsvindu, og butikkhyllene tømmes i rekordfart, sier merkevaresjef for Hansa, Ann-Therese Samuelsen.

– Coop melder at de allerede er tom for produktet. I tillegg er Norgesgruppen veldig nedsolgt. Rema 1000 kom litt senere i gang med salget, så vil du ha tak i Mango IPA, er muligheten størst der. 

Større produksjon neste år
I tillegg til den gode etterspørselen, har bryggeriet mottatt mange positive tilbakemeldinger til kundesenteret, i sosiale kanaler og direkte til ansatte. Tilbakemeldingene på øl-appen, Untappd, har også vært svært bra.

Godt øl er verdt å vente på – så har du ikke smakt Hansa Mango IPA ennå, kan bryggeriet fortelle at de kommer sterkere tilbake neste år – med en større produksjon som også leveres til utelivsbransjen og neste års festivaler.

Bildet: Merkevaresjef for Hansa, Ann-Therese Samuelsen, med det bryggeriet betegner som knallsuksessen Hansa Mango IPA i hånden. Produktet er revet bort fra butikkhyllene. Foto: Pressefoto

Gambrinus, Borgølets venners skjenkepris for 2018 er tildelt Neptune Pub, ved daglig leder Raymond Larsen. Det er ikke første gang; den trivelige puben i Jernbanegata fikk prisen også i 2006, 2010 og 2016. 

Foreningens utsendte Skjenkepatrulje besto denne gang av Lars Gamlesanne, Petter Lilleby og Jan Eirik Olsen. 

Etter litt individuell «research» kom komiteen sammen en fin onsdag kveld tidlig i desember for å gjøre en runde på byen. Komiteen var enig om at utvalg, service og atmosfære var de kriterier det skulle legges vekt på for den gjeve pristildelingen.

I komiteens begrunnelse for at det ble nettopp Neptune Pub, heter det blant annet:

«Vi ble møtt med latter og god stemning. Dart-matchen var i god gang, og her var det fin miks av dypt konsentrerte utøvere, spente supportere og glade mennesker som bare var ute for å nyte skummende drikke fra Borg Bryggerier ...

Her er det godt utvalg på tapp fra Borg, god service og kunnskap bak disken. Dette er en trivelig skikkelig pub, hvor man finner god atmosfære selv midt i uka ….

Når status var gjort opp, ble det nettopp stemning og atmosfære som ble avgjørende for at Neptune Pub nok engang kan få æren av å titulere seg som «Skjenkeprisvinner», i konkurranse med en rekke andre skjenkesteder i Sarpsborg».

BILDET: Neptune Pubs daglige leder, Raymond Larsen, med skjenkepris-plaketten for 2018. Bak står f.v. står Skjenkepatruljens medlemmer Lars Gamlesanne, Petter Lilleby og Jan Eirik Olsen, samt foreningen Gambrinus, Borgølets venners president, Tormod Magelssen. (Foto. Vetle Granath Magelssen).

Du kan lese mer om Skjenkeprisen her

«Fire år har det tatt å sette sammen alle delene til det nye brygghuset til Hansa Borgs bryggeri i Sarpsborg. Nå kan prosjektleder Einar Schmidt og automasjonsingeniør Katharina Bakkejord puste lettet ut», skriver Sarpsborg Arbeiderblads journalist Terje Andresen i en reportasje som vi her gjengir: 

Bryggerimester Tore Kvame til høyre og fabrikksjef Morten Brostrøm viser fram to av tankene i brygghuset. Foto: Jarl Morten Andersen, SA.

Fabrikksjef Morten Brostrøm har også god grunn til å smile bredt. Han ser på den omfattende puslespilljobben med å bytte ut det tidligere brygghuset som et lite industrieventyr. Historien er nesten for god til å være sann.

– Vi ante ikke hva vi gikk til da vi kjøpte et brygghus på auksjon i Tyskland. Da vi kom for å hente utstyret, var det allerede tatt ned uten at delene var merket. De ble samlet sammen

og fraktet på sju trailere til Sarpsborg. Vi fikk heldigvis tak i en låve på Ise for mellomlagring.

Kun stans i en uke
Fabrikksjefen er full av lovord over sine ansatte, som sammen med lokale håndverksbedrifter har klart mesterstykket med både å skifte og sette sammen utstyret til det nye brygghuset ETA ppe for etappe. Og det med kun én ukes stans underveis i puslespillet.

Historien går tilbake til 2014. På det tidspunktet var det gamle brygghuset nedslitt. Det var store årlige vedlikeholdskostnader med anlegget. Det var heller ingen mulighet til å forbedre effektiviteten.

– Vi fryktet langvarige havarier, der silkaret utgjorde den største risikoen, forteller Brostrøm.

«Fant» brygghus på auksjon
Det året kom den tidligere bryggerimesteren, Åge Willy Olsen, over et brukt silkar på Schweringer Schlossbrauerei ved byen Schwerin i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, nordøst i Tyskland. Han dro ned for å se på utstyret. Med på reisen var også Katharina Bakkejord og Einar Schmidt fra teknisk avdeling. I Tyskland fikk de vite at bryggeriet skulle nedlegges og at hele brygghuset samt malmtransportanlegget og maltsiloene ble auksjonsvarer.

Betalte 3 millioner
Det endte med at Hansa Borg fikk tilslaget for rubbel og bit for 3 millioner kroner. Prisen inkluderte demontering og transport til Sarpsborg.

– En utrolig lav pris for et flott anlegg. Utstyret var kun 20 år gammelt og var det ypperste i bryggeriverden. Det var meget godt vedlikeholdt og framsto nærmest som helt nytt.

Det var utvilsomt en glad trio som returnerte hjem til Norge. Pipa fikk en helt annen låt da brygghuset og alt det øvrige utstyret litt senere skulle merkes før demontering. Det var allerede gjort. Alt lå i en haug.

Ingen «bruksanvisning»
Morten Brostrøm har sine anelser om hvorfor alt var tatt ned før sarpingene igjen dukket opp.

– Det var nok et firma som trodde de skulle få monteringsjobben i Sarpsborg. Da det ikke var aktuelt, ble utstyret raskt tatt ned. Tekniske beskrivelser var også en mangelvare. Det var knapt et dokument som fulgte med da de sju trailerne satte kursen nordover.

MALTSILO: Den nye maltsiloen er plassert utenfor en av de eldste bygningene i tilknytning til bryggeriet på Kurland. Foto: Jarl Morten Andersen, SA.

Stor egeninnsats av ansatte
Einar Schmidt ble satt på jobben som prosjektleder. Han har i disse årene jobbet tett sammen med Katharina Bakkejordet. Hun er automasjonsingeniør og tok jobben med å lage en funksjonsbeskrivelse for anlegget. Også ansatte i verkstedet har lagt ned utallige timer med det nye brygghuset.

Alt er automatisert
Med styringssystemer bygd med deler fra det nedlagte tyske bryggeriet er prosessen med å brygge øl blitt forenklet for operatørene. Alt i det nye brygghuset er automatisert.

– Dessuten har vi nå et kvalitetsanlegg som garanterer at Borg-ølet alltid smaker likt fra brygg til brygg. Det blir også mindre svinn. Videre har vi en betydelig effektivitetsforbedring. Nå tar det 3 timer å brygge 20.000 liter, mot 4,5 timer tidligere, forteller prosjektlederen, som legger til at kapasiteten på årsbasis er hele 50 millioner liter, (som tilsvarer ca. 20 prosent av det totale ølsalget i Norge).

Nytt brygghus på bryggeriet
Det er ikke mange dager siden Katharina Bakkejordet og Einar Schmidt endelig kunne puste lettet ut. Da var alt ryddet og vasket. Brygghuset framstår som helt nytt – selv om mye av utstyret er fra 1996. Det er også tatt vare på noe fra det tidligere anlegget. Det er også bygd et nytt gulv som gjør det mulig å ta inn grupper på omvisning.

Ifølge prosjektlederen har det vært en givende, men svært slitsom periode. Samtidig er han stolt over at bryggeriet stort sett med egne krefter lyktes med den nesten umulige oppgaven.

Stor besparelse
Etter det SA erfarer har et helt nytt brygghus i et nytt bygg en prislapp på mellom 100 og 150 millioner kroner.

– Siden vi har stor egeninnsats er det vanskelig å sette opp et regnskap for hva brygghuset inkludert malmtransportanlegget og maltsiloen har kostet oss. Men vi hadde aldri fått til dette uten våre egne, dyktige medarbeidere.

BILDET ØVERST: Faksimilen fra dagens SA viser en fabrikksjef Morten Brostrøm (midten) som er stolt over innsatsen som ansatte har lagt ned ved å sette sammen alle delene i det nye brygghuset. Her sammen med automasjonsingeniør Katharina Bakkejord og prosjektleder Einar Schmidt. 

Heineken og Hansa Borg forlenger sin lisensavtale med ti nye år, melder Sarpsborg Arbeiderblad. Avtalen har en samlet verdi på omtrent to milliarder kroner, og innebærer også en forlengelse av distribusjonsavtalen for merkene Sol og Murphy's.

– Hansa Borg har vært vår hovedpartner i Norge siden 2003, og vi er begeistret over å ha nådd en ny milepæl med signeringen av en ny og langsiktig avtale med dem. Deres engasjement, lidenskap og driv for å bygge merkevarer, alltid med fokus på forbrukerne, gjør dem til en ideell partner for oss i Norge, sier Marta Bulhak, Managing Director Heineken Europe Export & Global Duty Free i en pressemelding.

I den nye avtalen er også sidermerkene Bulmers og Apple Thieves lagt til i distribusjonsavtalen.

Lars Giil, administrerende direktør i Hansa Borg, er svært fornøyd med at avtalen blir forlenget:

– Heineken er verdens mest eksporterte ølmerke og en ledende premium merkevare som vi er stolte av å ha i vår portefølje. Det at vi nå signerer en ny, langsiktig avtale med Heineken, som inkluderer to sterke sidermerker i distribusjonsavtalen, bekrefter at Heineken er fornøyd med hvordan vi foredler og bygger deres merkevarer i det norske markedet. Vi ser fram til å fortsette å jobbe tett sammen for å nå nye høyder det neste tiåret, sier han til SA . 

Den første avtalen mellom de to partene ble undertegnet i 2003. Da var markedsandelen på 0,2 prosent, mens den i fjor hadde steget til 3,4 prosent.

Rundt 40 i Sarpsborg, 16 i Halden, 12 i Fredrikstad, 6 på Hvaler, 10 i Oslo og 1 i Trondheim(!). Da snakker vi om restauranter, puber, kafeer og selskapslokaler som kan tilby Borg-øl i ulike varianter.  

Av Lars-Erik Pettersen

Når det gjelder Sarpsborg, handler det hovedsakelig om det klassiske pilsnerølet, på fat og eller flaske. Kun seks av våre lokale utesteder har i tillegg de nye Borg-variantene Citra Blonde og IPA på drikkemenyen. Disse er Borg Bierstube (Bokkøl, Citra Blonde og Mango IPA), Olavs Pub på Greåker (IPA), Nye Neptune Pub (Citra Blonde), Dickens, Solsia Burger & Bar og Sportspuben (begge sorter). 

Borg Bierstube, den nyetablerte, tyskinspirerte puben på Sarpsborg torg, kan i tillegg til alt Borg-ølet også by på tre produkter fra Borgs konsernpartner, Hansa, nemlig bayer på fat, Sterkøl og Ultra Lite på boks. 

Ett av de nyeste serveringsstedene i byens hovedgate, italiensk-inspirerte Il Casorale, kan også by på Hansa-suksessen Mango IPA og en IPA fra Nøgne Ø i tillegg til Borgs utsøkte pilsner fra både fat og flaske. 

Ti Borg-steder i Oslo
Utenfor Østfold er det i hovedstaden man kan nyte mest Borg-øl, men her er situasjonen snudd litt på hodet. I Oslo kan man frekventere 10 serveringssteder med Borg på menyen, men bare tre tilbyr det leskende pilsnerølet. De øvrige har kun satset på Session IPA (5) og Citra Blonde (2).  

I Akershus er det også Borg-øl å få, men da må man enten til Drøbak eller Lillestrøm.

Haldens «hvite dame»
Ellers i Østfold er det Halden som kan skilte med størst entusiasme for Borg-ølet. I grensebyen er det for tiden hele 16 puber og spisesteder som har Borg-pilsen på tank eller flasker. Kun «jernbanepuben» med det talende navnet «Siste Reis Pub» kan skilte med Citra Blonde og IPA i tillegg.

For haldenserne produserer Borg Bryggerier også spesialølet «Den Hvite Dame», knyttet til myten og musikalen om spøkelset på Fredriksten festning, men dette kan kun nytes på fire festningsbaserte serveringssteder.

Fredrikstad på tredje
På tredjeplass i Østfold kommer Fredrikstad med 12 Borg-steder, hvorav fire på Hankø og tre i Gamlebyen. Dernest kommer Hvaler med seks steder, hvorav to er sesongavhengig.

Ellers i fylket er det kun Borg-øl å få i Stallen Pizzapub i Rakkestad og Støtvig Hotel på Larkollen. I tillegg kommer veikroene på to sider av E6 i Rygge, som inntil september 2018 ble drevet av den internasjonale kjeden Marché Mövenpick. Nå blir det angivelig nye Burger King-restauranter i disse lokalene, men hvordan det går med Borg-ølet i denne sammenheng, er i skrivende stund ikke kjent.

Lokalpatriotene i Moss
Det er ellers påfallende at ingen andre serveringssteder i Moss og omegn tilbyr produkter fra Østfolds største bryggeri. Formodentlig skyldes det lokalpatriotismen rundt Moss Bryggeri, som inntil 1991, da det meldte oppbud, var Norges nest eldste bryggeri. I dag huser lokalene i Møllebyen blant annet et by- og avismuseum, mens mosseølet på en måte har levd videre takket være entusiastene i Mosseølets Venner.

De har nemlig bidratt til at en Mossepils, basert på oppskrifter fra gamle Moss Bryggeri, i dag blir produsert av Berentsens Brygghus i Egersund.

Nedenfor gjengir vi, med forbehold om endringer, en mer eller mindre komplett liste over hvor du kan nyte øl fra Borg Bryggerier, Sarpsborgs eldste industribedrift: 

I tillegg kommer serveringssteder som ikke er tilgjengelig for allmenheten. Eksempelvis selskapslokalene i både Borregaard og Hafslund hovedgård, samt lukkede foreninger som Skjeberg Øllag og St. Nikolas Logen på Brevik. Alle disse kan servere pils på flasker.

Vi nevner også at PizzaXpressen tilbyr pils på fat i sine respektive avdelinger i Sarpsborg, Sellebak, Fredrikstad, Hvaler og Halden. 

I tillegg har Borg Bryggerier levert øl til den nå nedlagte festivalen «Down On the Farm» i Enningdalen, og festivalen «Tons Of Rock», som fra og med 2019 er flyttet til Ekebergsletta i Oslo.

En ny stor investering i flaskelinje er med på å sikre framtiden til Borg Bryggerier i Sarpsborg.  

– Styret i Hansa Borg Bryggerier AS har godkjent investeringen på 25 millioner kroner. Den vil utvilsomt bidra til å gjøre hele konsernet mer konkurransedyktig, hevder fabrikksjef Morten Brostrøm overfor Sarpsborg Arbeiderblad (SA).

Hansa Borg har en vesentlig lavere markedsandel av øl på flasker framfor boksøl. Den situasjonen har det lenge vært et ønske om å gjøre noe med. Derfor ble fabrikksjefen i Sarpsborg svært glad da beslutningen om investeringen ble tatt.

– Vedtaket betyr at vi kan gå til anskaffelse av det tekniske utstyret som er nødvendig for å kunne øke produksjonen av flaskeøl, fortsetter Brostrøm.

Har investert i bokslinje
Hansa Borg har tidligere tatt en stor investering i bokslinje i Sarpsborg. Nå er det flaskelinjen som står for tur.

– I den forbindelse er det behov for mer plass. Det skjer ved at vi tar i bruk deler av det tidligere lageret. Dette har igjen ikke vært mulig uten den nye lagerbygningen som ble tatt i bruk i 2015.

Nytt lager øker kapasiteten 
Morten Brostrøm legger til at flaskelinjen allerede var et tema da beslutningen om å bygge et nytt lager ble tatt. Men det er først nå som styret har gitt klarsignal. Ved siden av Borg-produkter, skal bryggeriet også sørge for at øl fra de andre virksomhetene i Hansa Borg-familien kan selges på flasker.

Sikrer framtiden i Sarpsborg
Vedtaket i det seneste styremøtet er med på å sikre framtiden til Borg Bryggerier i Sarpsborg. Når arbeidet er med oppgraderingen er avsluttet, har bryggeriet på Kurland fullverdige linjer for produksjon av øl til boks, fat og flasker.

Ifølge fabrikksjefen har investeringen også en liten bakside.

– En rekke idrettslag har til nå jobbet dugnad med flasker. Den inntektskilden forsvinner ved at denne operasjonen med nytt utstyr skjer maskinelt, sier Morten Brostrøm til SA.

BILDET: Styremedlem i Hansa Borg Bryggerier, Hanne Egenæss Wiig, og fabrikksjef Morten Brostrøm er fornøyd med at det satses videre på bryggerianlegget i Sarpsborg. 

Bryggerinæringen sliter med den økte sukkeravgiften som helt ut av det blå kom med i statsbudsjettet for 2018. Den har bidratt til at brussalget på svenskesiden har steget med 30 prosent, og er blitt en direkte trussel mot arbeidsplassene i bryggerinæringen.

Av Lars-Erik Pettersen

– Senest i fjor økte sukkeravgiften med 45 prosent. Til eksempel har svenskene ikke en slik avgift. Allikevel heves nivået ytterligere. Dette er useriøs impulspolitikk og en hån mot den bransjen som fra før har gjort mest for å redusere sukkerforbruket i befolkningen, sa fabrikksjef ved Borg Bryggerier, Morten Brostrøm, da bryggeriet forleden hadde besøk av stortingspolitikerne Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) og Freddy Øvstegård (SV), begge fra Sarpsborg.

Et avtalebrudd
– Dette er også et brudd på avtalen vi har med helsedepartementet om å senke sukkerinnholdet. Det har vi allerede klart; nå er produksjonen av sukkerfri brus økt til over 50 prosent. Allikevel hever regjeringen avgiften!

Brostrøm har vondt for å forstå at det må betales så høye avgifter, ikke bare for brus, men for all alkoholfri drikke. Inkludert smaktilsatt vann! Han reagerer også på at den kraftige økningen ble innført på meget kort varsel, uten noen som helst konsekvensutredning i forkant.

Se til Danmark!
– Dette er stikk i strid med hva danskene gjorde. De avviklet brusavgiften og reduserte ølavgiften, og har med det bidratt til en kraftig nedgang i handelslekkasjen over grensen til Tyskland.

Her hjemme har grensehandelen bare økt og økt. Dagligvarebutikkene på Nordby har solgt 30 prosent mer brus i år. Og når nordmenn først reiser over grensen, tar de også med seg andre varer – eksempelvis øl, sier Brostrøm.

Bryggeriet i Sarpsborg produserer nå rundt 1,5 millioner liter med julebrus og ingefærøl. Konsekvensene av det nye norske avgiftsnivået er at neste års julebrus blir dyrere, at grensehandelen vil fortsette å vokse, og at bryggeriets planer om ytterligere satsing på denne typen drikke ikke er aktuelt før det skjer endringer.

Avgifter på Europa-toppen
Norge har som kjent også en betydelig høyere ølavgift enn Sverige og Europa for øvrig. Den gjennomsnittlige europeiske avgiften pr. liter øl er kr. 3,74, mens den i Norge er hele 22,07.

Det gjør blant annet at snittprisen i Norge er rundt 26 kr for en halvliter, mens den tilsvarende svenske er ca. 15 kr. Det sier seg selv at dette bidrar til økt grensehandel.

Og dermed er det en trussel mot arbeidsplassene i i norsk bryggerinæring, inkludert Østfold eldste industribedrift, Borg Bryggerier, som siden 1997 er en del av Hansa Borg-konsernet. I løpet av de seneste 10 årene har det samlede produksjonsvolumet i Hansa Borg Bryggerier faktisk blitt halvert – fra 147 millioner liter i 2008, til 72 millioner i 2017.

En utfordring for politikerne
Våre lokale opposisjonspolitikere på Stortinget reagerer også sterkt på dette.

– Avgiftene er et direkte angrep på arbeidsplassene i Østfold, sier Arbeiderpartiets Elise Bjørnebekk-Waage, som spesielt reagerer på at regjeringen i etterkant ikke er villig til å se på konsekvensene.

– Vårt avgiftsnivå får konsekvenser for næringslivet. Det er en utfordring vi må jobbe videre med, sier SVs Freddy Øvstegård.

 Bildet: Borg Bryggeriers fabrikksjef Morten Brostrøm (t.v.) og eierrepresentanten Hanne Egenæss Wiig (t.h.) informerte stortingsrepresentantene Freddy Øvestegård og Elise Bjørnebekk-Waagen om situasjonen i bransjen grunnet høye norske avgifter.