Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Curabitur fermentum fermentum ante, sit amet porta odio eleifend non. Nunc nibh purus, tempus et justo sit amet, luctus tempor mi. Curabitur commodo, nulla at sodales vestibulum, nibh nulla hendrerit libero, ut sodales ipsum velit id neque.
Fylla har skylda
«Fylla har skylda» heter det i en tekst av Falsk og Mathisen. Men her som ellers nytter det ikke alltid å skylde på andre. I straffelovens § 45 heter det: «Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff». Så har du skylda for fylla – så er det du som har skylda.
Enkelt og greit. Du skal bedømme som om du var edru.
Særlig om voldtekt
En bestemmelse i straffeloven som ikke alle synes å ha tatt helt inn over seg, er noe som står i straffeloven § 192. Nemlig forbudet mot å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Det vil blant annet si folk som sover eller er så sterkt beruset at de ikke vet hva de gjør eller ikke kan motsette seg det som skjer. Finner man på en fest en døddrukken person og har samleie med denne, er minimumstraffen fengsel i tre år. Denne minimumsstraffen er av relativt ny dato, så glem alt du har lest om milde straffer for voldtekt. Det er historie.
Det er også noe som heter grovt uaktsom voldtekt. Man kan ikke alltid skylde på at man ikke forsto at den andre ikke ville.
Voldtekt er heller ikke bare samleie, men en hver form for seksuell omgang. Og samleie gjelder ikke bare vaginalt samleie, men også analt og oralt samleie og innføring av gjenstander i vagina eller endetarmsåpning. Så sørg for at alle er enige og vet hva de gjør.
Om falsk forklaring
Ofte møter man blant unge en misforstått lojalitet når det gjelder å stille opp for venner. Noen går til og med så langt at de avgir falsk forklaring til politi og domstol. Lyver du for politiet eller retten må du regne med å bli avslørt. Politifolk og dommere har hørt det meste før. Og den dagen det betyr noe, og de ikke tror på deg, da har du viklet deg inn i noe du neppe har sett konsekvensene av. Ubetinget fengsel er den absolutte hovedregel for falsk forklaring.
Straffe- og bøteregisteret
Nå er det vel heldigvis slik at de færreste roter seg bort i kriminalitet av alvorlig art. Det verste ved det hele er i de fleste tilfeller at man kommer i straffe- eller bøteregisteret. Det er en klar tendens til spørsmål etter vandelsattest ved ansettelser og skoleopptak. Ved en del utdannelser og ansettelser er enhver anmerkning en absolutt sperre, og selv om det ikke er det – vil det neppe noe sted gjøre seg på CV-en. Det er for øvrig ikke slik at en betinget dom blir slettet fra strafferegisteret når prøvetiden er ute. Når prøvetiden er ute slipper du å sone den om vilkårene for den betingede dommen brytes, men i strafferegisteret blir den stående.
Ellers er det neppe et pluss om man i forbindelse med et jobbintervju må opplyse om at man må inn å sone en liten dom med det første.
Erstatning
Handlinger du gjør i beruset tilstand kan også pådra deg erstatningsansvar. Dette gjelder uavhengig av om du har gjort noe straffbart. Det er forøvrig mye lettere å pådra seg erstatningsansvar enn straffeansvar. For å pådra seg erstatningsansvar er det tilstrekkelig at man har handlet uaktsomt. Noen ganger er det ikke engang nødvendig at kan har handlet uaktsomt, det som kalles objektivt erstatningsansvar. Og selv om straffeloven § 45 ikke kommer til anvendelse, så har man en parallell bestemmelse i skadeserstatningsloven § 1-3 annet ledd. Man må regne med å bli vurdert som om man var edru.
Også som skadelidt kan det få konsekvenser for retten til erstatning dersom man var påvirket. Har man medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort.
Inge B. Tonholm
Tingrettsdommer
Medlem og tidligere president i Gambrinus, Borgølets venner
Alkohol og alkoholvirkning
Alkoholen er et velkjent stimulansmiddel i de fleste kulturer. I tillegg til sin stimulerende effekt har alkohol også en rekke uheldige virkninger på de fleste av kroppens organer. Det er derfor viktig å kjenne til både de akutte og de langtidsmessige virkningene av alkohol.
Med alkohol som nytelses- og stimulansmiddel mener vi etylalkohol eller etanol. Det er et stoff som opptas av magesekk og tynntarm og kan påvises i blodet allerede fem minutter etter inntak. Alkohol fordeles i hele kroppen og elimineres ved forbrenning først og fremst i leveren. Hastigheten av forbrenningen er ca. 0,1 gram alkohol pr. kg legemsvekt pr. time. Alkoholkonsentrasjonen i blodet måles i promiller.
Sentralnervesystemet
Avhengig av drikkehastigheten og styrken på den alkoholdrikken man inntar, vil alkohol påvirke først og fremst sentralnervesystemet. Hos ikke-alkoholikere vil en blodkonsentrasjon på 0,5 promille føles lett avslappende, 1,5 promille medfører forgiftningssymptomer som kvalme og svimmelhet, med økende konsentrasjon i blodet mister man selvkontrollen, blir usikker i bevegelsene og etter hvert sløv. Ved stort inntak av alkohol på f.eks. 0,3 liter alkohol på en time, eller en mengde som gir 5 promilles konsentrasjon i blodet, kan personen gå i koma og i noen tilfeller kan det ende med døden. Dødsårsaken kan være sirkulasjons- eller respirasjonsstans, eller at man kaster opp mageinnhold som plugger igjen lungene.
Altfor ofte ser vi på sykehusene at unge mennesker som er uvant med alkohol, tror at de må drikke mye og fort for å være tøffe, og kommer inn til akuttmottagelse med livstruende tilstander. Flere mennesker, ikke sjelden unge mennesker dør årlig i Norge på grunn av akutt alkoholforgiftning.
Mange reaksjoner
I tillegg til at alkohol virker «normalt» som beskrevet ovenfor, kan det hos enkelte, selv etter relativt små mengder, føre til en såkalt patologisk rus, det vil si at personen kommer i en sinnsforvirret tilstand som ofte er preget av voldelig aktivitet. Etter episoden vil de fleste ha hukommelsestap for episoden. Atter andre kan oppleve det som kalles «black outs», hvor det er forbigående hukommelsestap selv om de i rusen ikke har oppført seg spesielt påfallende slik omgivelsene har oppfattet det.
I tillegg til de akutte virkningene av alkohol, er det de langtidsmessige skadene som kanskje er mest kjent. Mange risikomomenter for å utvikle avhengighetsforhold til alkohol er kjent. Hos noen kan arv være medvirkende, i andre tilfeller kan alvorlige belastninger i barndom og oppvekst være årsaken, eller at man er utsatt for ruspress og ikke tør skille seg ut fra andre, eller føler at man blir respektert og beundret hvis man drikker mest, fortest, sterkest eller blir den «fulleste» av alle.
Faresignaler
Det finnes flere faresignaler med hensyn til å utvikle et avhengighetsforhold til alkohol. Slike tegn er det hvis man må øke alkoholmengden for å føle seg påvirket, hvis man må reparere eller ta inn alkohol dagen etter man har drukket for å føle seg i form, eller hvis man drikker dager i strekk eller får «black outs».
Selv om de akutte problemene med overforbruk av alkohol er alvorlige nok, er det langtidsvirkningene av alkohol som skaper flest problemer for samfunnet og for den enkelte.
Hvor stort forbruk som fører til langtidsskader vil naturlig nok variere fra individ til individ, men det antas at et daglig forbruk på under to såkalte enheter hos voksne kvinner og under tre enheter hos voksne menn, er ufarlig. En enhet angis å være fra 10 til 15 gram alkohol. Dermed vil en «halv pils» være en enhet, og en halvliter pils eller en flaske exportøl 1,5 enhet. Ett glass bordvin er 1 enhet, og 4 cl brennevin det samme, mens en flaske gir over 20 enheter.
Skader
På lang sikt vil alkohol kunne gi alvorlige skader både på hjernen og på nervesystemet perifert. Leveren er utsatt ettersom langvarig høyt forbruk kan gi både akutt leversvikt og etter hvert såkalt skrumplever hvor leverens celler erstattes av først fett og seinere bindevev som ikke kan utføre de oppgaver leveren skal ha i organismen. Alkohol kan hos enkelte føre til magekatarr og fordøyelsesvansker, skader på bukspyttkjertelen, redusere seksualfunksjonen og føre til fosterskader hos gravide.
De seinere år har det kommet fram flere holdepunkter for at små mengder alkohol kan redusere utviklingen av hjerte-karsykdommer. Det er imidlertid mange som mener at det for samfunnet er farlig å anbefale alkohol som «hjertemedisin». Økt forbruk av alkohol vil kunne føre til økte skadevirkninger totalt for folkehelsen, og de negative virkningene vil overstige de eventuelt gunstige virkningene man ville få på hjerte-karsykdommer.
Gode og dårlige sider
Som de fleste ting vi omgir oss med, spiser og drikker, kan alkoholen ha sine gode og dårlige sider. Det gjelder å vite om disse like godt som man kjenner kjørereglene når man tar førerkort. Hvis ikke, blir alkoholen like farlig for hver enkelt og for andre som det å kjøre bil uten å ha lært det.
Oddbjørn Brubakk
Overlege
Honorært medlem av Gambrinus, Borgølets venner
Svaleskiva har siden 1983 vært navnet på Borg Bryggeriers storstue. Fra stiftelsen i 1986 har det også vært fast møtested for Gambrinus, Borgølets venner.
1986 - 1989 |
1990 - 1991 |
1992 - 1997 |
|
Torje Braadland
|
Paul Gottlieb Gerhardt
|
Torje Braadland
|
1998 - 2000 |
2001 - 2002 |
2003 - 2004 |
|
Jan Erik Granath
|
Dag Asbjørn Mikkelsen
|
Steinar Haakenstad
|
2005 - 2006 |
2007 - 2010 |
2011 - 2014 |
|
Grete Moræus Stray
|
Inge Bøckmann Tonholm
|
Ole Henrik Thoresen
|
2015 - 2016 |
2017 - |
|
|
Espen Fronth-Andersen
|
Tormod Magelssen
|
Torje Braadland (1944-2012), til høyre, var initiativtaker til stiftelsen av Gambrinus, Borgølets venner. Han var også foreningens første president. Her sammen med en annen av stifterne, Paul Gerhardt, under Bragebegerfesten i 1988 da prisen gikk til nylig avdøde Rolv Wesenlund. Ved Wesenlunds side står Knut Åge Strand som mottok foreningens Skjenkepris på vegne av den daværende Sarpsborg-restauranten Rasputin.
Gambrinus Borgølets venner er en fri og uavhengig venneforening med det formål å øke forståelse og aksept for at øl er kultur! Foreningen ble etablert i 1986. Initiativtaker og den første president var nå avdøde Torje Braadland.
Av Leif Jon Bugge Ervik
I følge Åsmund Øisang i Sarpsborg Arbeiderblad skuet Torje, som i 199? ble utnevnt til foreningens første æresmedlem, med «profetisk klarsyn framover» og så for seg «en slagkraftig forening som kunne tale ølets sak med ånd og kraft.». En spirituell og godlynt klubb var det han tilstrebet. Og framfor alt ønsket han aktive medlemmer som våget å stå fram på barrikadene og bibringe almuen ølets kultur og fortreffelighet.
I mer nøktern språkdrakt er dette uttrykt slik:
Foreningen skal arbeide for forståelse for at øl er kultur i alle lag av samfunnet og gjøre personer med innflytelse bevisst på den kulturbærende betydning øl og Borg Bryggerier har.
Gambrinus, Borgølets venner søker derfor gjennom informasjon, kurs og andre tiltak å øke bevisstheten om ølets tradisjon og kulturbærende funksjon.
Og selvfølgelig. Gambrinus, Borgølets venner jobber for å støtte opp om Borg (nå Hansa Borg Bryggerier) som et lokalt kvalitetsbryggeri med betydelige kulturbærende tradisjoner, og ønsker også å gjøre kjent at bryggeriets øl er det beste som brygges lokalt, nasjonalt og globalt.
Foreningen Gambrinus, Borgølets venner ledes av en direksjon med president og visepresident i spissen. Dagens president er Ole H. Thoresen.
Ingen kan selv søke om medlemskap i Gambrinus; man opptas etter vedtak i Direksjonen, mens alle medlemmer står fritt til å komme med forslag på kandidater.
Faste arrangementer for medlemmene er fire årlige møter, to om våren og to om høsten, hvorav det siste er et festmøtet som holdes i etterkant av generalforsamlingen. Det er på dette møtet Gambrinusprisen (Bragebegeret) deles ut. Om våren deles «Skjenkeprisen» ut. For å kunne motta denne hedersbevisningen, må etablissementet oppfylle flere kriterier. Først og fremst at det serveres – helst mange – produkter fra vårt bryggeri, og det med den gode smaken i behold.
Gambrinus har lenge vært et universelt symbol for øl og ølbrygging. Spesielt gjennom det 19. århundre ble Gambrinus-imaget brukt av talløse bryggerier for å promotere sine produkter og minne konsumentene på den rike kulturarven ved ølproduksjonen.
|
Gambrinus-karakteren har i skiftende grad vært fremstilt som europeisk konge eller en engelsk middelaldersk ridder. |
Av Lars-Erik Pettersen
Men hvem var Gambrinus? Eller rettere sagt; hvor stammer navnet fra og hvem var opphavet til myten?
Navnet kan ha sin etymologiske opprinnelse i de latinske ordene cambarus (vintapper) eller ganeae birrinus (en som drikker i en taverna). Mindre trolig, men allikevel en teori, er at det har sitt opphav i camba, et keltisk ord for «bryggerens panne».
Når det gjelder selve opphavspersonen eksisterer det enda flere teorier. Blant annet at det var munnskjenken Gambrinus (742-814) ved hoffet til franskekongen Karl den store. Men med tanke på hvor viktig produktet var blitt som daglig drikke for datidens befolkning, er det lite trolig at en mann fra allmuen skulle opphøyes til «ølets konge» og høye beskytter. Nei, en adelsmann eller konge måtte det nok være – intet mindre!
De sterkeste teoriene kretser rundt en mellomeuropeisk adelsmann som angivelig var den første til å innføre humle som ingrediens i ølbryggingen. Men se, også om det strides de lærde.
Noen antar at oppdageren av humlens fortreffelighet i ølbrygging var hertugen av den belgiske provinsen Brabant, John I, alias Jan Primus (1254–98). Enda flere mener det var den franske hertugen av Bourgogne, John II, alias John den fryktløse (1371-1419), også kjent under navnet Ganbrivius.
En «ølets skytsengel» ble trolig skapt tidlig i det 16. århundre av en av to tyske forfattere, enten Johannes Aventinus eller Burkart Waldis, men fikk ikke sitt navn før i 1574. Pussig nok som følge av en trykkfeil i en nederlandsk utgave av et historisk verk av Annius of Viterbo, der John den fryktløses alias Ganbrivius ble til Gambrinus.
Uansett hvem det nå var, så er karakteren gjennom århundrene i varierende grad blitt fremstilt som en europeisk konge, en engelsk middelaldersk ridder, eller – mindre vanlig – som en trivelig, lubben gammel gubbe.
Og ifølge myten skal Gambrinus ha sin fødselsdag 11. april.
Så vet vi altså det! Eller?
«...ingen konge har et større rike, ingen heller flere undersaatter. Hans navn er udødelig, hans opfindelse uforgjængelig»
I den hensikt å informere, eventuelt forvirre, våre lesere med ytterligere spekulasjoner rundt Gambrinus-myten, bringer vi her videre en artikkel fra et minneskrift til Schous Bryggeris 100-årsjubileum i 1921. Forfatteren er ingen ringere enn presselegenden Nils Vogt (1859-1927) (bildet), mangeårig sjefredaktør i Morgenbladet og den første formann i Norsk Presseforbund. Vi har valgt å beholde datidens språkdrakt, men har lagt til endel utfyllende forklaringer.
|
|
I tyske og hollandske bryggerier og ølstuer finder man endnu i nutiden hyppig billedlige fremstillinger av Gambrinus, øllets konge eller opfinder. Paa talrige av billederne er Gambrinus utstyret som flamsk ridder i middelaldersk dragt, smykket med konge- eller hertugkrone og med skummende ølkrus i sin haand. Ofte læses under billederne disse strofer:
«Gambrinus im Leben ward ich genannt
Ein König in Flandern und Brabant,
Aus Gersten hab ich Malz gemacht
Und das Bierbrauen daraus erdacht:
Drum können die Herrn Brauer mit Warheit sagen,
Dass sie eien König zum Meister haben,
Trotz komm' ein ander Handwerk her'
Und zeig'uns dergleichen Meister mehr.»
I Aventins (se forklaring 1) bayerske kronik bærer Gambrinus romersk ridderdragt, med kronet hjelm i haanden, om hodet en krans av aks. I bakgrunden skjærer folk korn eller de triller øltønder. Det er dette billede som er gjengit ovenfor.
I en bok fra 1831 (Spindlers Zeitspeigel) har Morits von Schwind (se forklaring 2) tegnet den navnkundige i en løvhytte av humle, iført frankisk kongedragt, og i en bekjendt ølstue i Leipzig har L. Clasen (se forklaring 3) ikke mindre end fire vægmalerier av Gambrinus i forskjellige situationer. To marekatter bærer hans slæp.
Hvem var nu denne Gambrinus? Derom lyder svaret meget forskjellig og ingen av dem er helt avgjørende.
|
Statue av kong Gambrinus ved det tidligere Becker Brauerei i Sankt Ingbert, en gammel industriby i regionen Saarland, sørvest i Tyskland. (Foto: Wikipedia) |
I avdøde professor Moltke Moes (se forklaring 4) boksamling findes bl.a. et verk «Bierstudien, Ernst und Schertz», en bok, som oprindelig har tilhørt eventyrfortælleren P. Chr. Asbjørnsen, som fik den i foræring av den tyske forfatter Grässe (se forklaring 5). Denne var ingen ringere end dr. og kgl. hofraad, direktør for den berømte samling i Dredsen «Grünes Gewölbe» og tillike direktør for den Kgl. Porcelænssamling. Utstyret med illustrationer og musikbilag indeholder verket en fremstilling av øllets historie, med statistik, meddelelser om den overtro, som har knyttet sig til øllet, om ølfester og ølskuespil, alle tiders og alle folkeslags ølviser o.s.v.
I dette verk nævnes sagnet om Gambrinus eller Gambrivius som opfinder av øllet. Efter ham bærer — så paastaaes der — baade Cambray og Hamburg (Gambrivium) (se forklaring 6) sit navn, og hans rike strakte sig fra Rhinen til Asien.
I «Anzeiger für Kunde der deutschen Vorzeit, Organ des Germanischen Museums» (1885) har dr. Karl Gautsch, Dresden, sammenfattet tidligere skrifters¹ resultater i følgende:
Tacitus (Germ. 2) og Strabo (VII,¹) taler om en tysk folkestamme, Gambrivier. Den bayerske historieskriver Thurmaier (se forklaring 7), efter sit fødested Abensberg vanlig kaldet Aventinus, har herav ladet sig bevæge til at kalde en av de tyske urkonger, av hvilke han med sin alders kritikløshet opregner en hel række, for Gambrivius. Han lar ham leve samtidig med den egyptiske Joseph.
Grässe antar nu, at sagnfiguren Gambrinus er opstaaet av denne digtede Aventinske Gambrivius. Coremans (se forklaring 8) er enig heri og gjør videre opmerksom paa, at ansiktstrækkene i det vidt utbredte Gambrinusbillede ligner det billede av hertug Johan I av Lothringen og Brabant (1261-1294), som endnu er at se paa hans gravmæle i Brüssel. Han nævner endvidere, at endnu i nutiden pleiet ølhuse i Holland at ha som skilt: «Au duc Jean de Brabant». Han finder det derfor sandsynlig, at det levende folkesagn i tidernes løp har sammenblandet den gamle Gambrivius eller Gambrinus med hertug Johan, paa hvis tid bryggerlaugene maaske har tat fastere form.
Dette er imidlertid altsammen kun usikre gjætninger. Mere lys vilde man faa over sagnets historie, hvis det lykkedes at bringe noget i erfaring om Gambrinusbilledernes oprindelse. Herom haves dog ingen sikre oplysninger.
Videre bemerkes, at ifølge «Carpentiers histoire de Cambray» forekommer i Cambray i sidste del av det trettende aarhundrede en familie Cambrin.
|
Gambrinus, ølets konge, er fremstilt i utallige versjoner — ikke alle er like flatterende. |
Samtidig og i samme verk erklærer dr. Martin Runkel i Düsseldorf: Jeg tar ikke i betænkning at avsløre denne høitpriste «Konge av Flandern og Brabant». Efter Coremans er det heller ikke længer saa vanskelig: Gambrinus er en flandersk-tysk forvanskning av Jan Primus, Johan den første av Brabant.
Det staar altså nu — tilføier han — tyske digtere frit at hylde denne Johan den første, og tyske ølvenner at drikke paa hans sundhet.
Sluttelig meddeles her et utdrag av et haandskrift av den danske forfatter Alexander Schumacher (se forklaring 9), velvilligst meddelt nærværende verks utgiver fra Tuborg fabriker, Danmark:
«Da Bryggerne var blevet et særligt Lav (Laug, red.anm.) og havde udskilt sig fra Købmændene, vilde de ikke staa tilbage for Haandværker eller Skipper, som alle havde gode, skikkelige Helgene til Skytspatron, og da Øllet var langt ældre end baade Kristendom og Helgener, valgte de Gambrinus, som skal have levet 1730 f. Chr. og været gift med en Søster til selve Øllets Opfinder, Osiris. Det er overflødigt at undersøge, hvorvidt Gambrinus er opstaaet af en Tradition om Ølllets Oprindelse fra Ægypten, var Tuiskernes Konge, Helgen eller virkelig Hertug af Brabant, Jan Primus eller Johan den Første, som Coremans vil hævde. Gambrinus er nemlig ingen Anden end den gamle. fede Bachus, som istedetfor Vinløv fik Humleranke om Haaret, en Kongekaabe om de nøgne Skuldre og en Humlestang istedetfor Thyrsusstaven. For at gøre ham helt ukendelig, og fordi det var tyske Bryggere, maatte han lade Skægget vokse. Det første bekendte Kontrafej af den forvandlede hedenske Gud findes i Aventins bayerske Krønike (1580), her dog i romersk Ridderdragt, og det er ikke usandsynligt, at Forvandlingen er foregaaet i selve Bayern.»
Hvem nu end Gambrinus er, fast staar det, at hans rike har overlevet alle verdens omvæltninger. Fremdeles staar ved magt dr. Grässes ord: hans herredømme gaar fra solens opgang til dens nedgang, ingen konge har et større rike, ingen heller flere undersaatter. Hans navn er udødelig, hans opfindelse uforgjængelig. Malere har malet ham, billedhuggerne meislet ham, og digterne har kvædet hans pris.
Forklaringer
|
Johannes Aventinus |
|
Ingebret Moltke Moe |
1) Johannes Aventinus (1477-1534), tysk filolog og historiker fra Bayern. Hans egentlige navn var Johann Georg Turmair og «Aventinus» var en latinifisering av hans fødested Abensberg. Det er også et tysk øl brygget på hvete oppkalt etter ham.
2) Moritz von Schwind (1804-1871), østerriksk maler, bl.a. kjent for sine illustrasjoner til brødrene Grimms eventyr.
3) Lorenz Clasen (1812-1899), tysk historiemaler, sjefredaktør og publisist.
4) Ingebret Moltke Moe (1859-1913), fra Krødsherad. Nordens første professor i folkloristikk. Eldste sønn av eventyrsamleren Jørgen Moe.
5) Johann Georg Theodor Grässe (1914-1885), tysk bibliograf, eventyrforsker og litteraturhistoriker. Samarbeidet bl.a. med Peter Christen Asbjørnsen om å utgi den internasjonale eventyrsamlingen «Nord und Süd» (1858).
6) Cambray, by og kommune i Frankrike. Administrasjonssenter i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais. Hamburg, Tysklands nest største by. I gammel latinsk også kalt Gambrivium.
7) Turmaier = Turmair / Aventinus, konf. forklaring 1.
8) Victor Amédée Jacques Marie Coremans (1802-1872), belgisk arkivar, journalist og historiker. Forfattet flere bøker og særavhandlinger, bl.a. en berømt avhandling der han forsker i opprinnelsen til og forviklingene rundt Gambrinus-legenden.
9) Alexander Schumacher (1853-1932), dansk forfatter. Brukte pseudonymene A. Carstens, Onkel Adolf og Leo Ritter.
¹Dr. Grässe i Deutsche Jahrbücher 1842. Dr. Coremans, Brüssel, i Compte rendu des siances de la Commission d'histoire (bind V).
En konge som mesterDet tyske ølbryggermuseet i München eier et portrett fra 1526 av kong Gambrinus, som inkluderer følgende vers: Im Leben ward ich Gambrinus gennant, |
I norsk oversettelse blir det omtrent slik: I levende live var jeg kjent som Gambrinus, |
 |
Ølets historie strekker seg minst tilbake til det 5. årtusen f.Kr., noe som gjør øl til en av de eldste drikkene mennesker har laget. Det finnes skriftlige spor tilbake til oldtidens Egypt og Mesopotamia. Ingen vet sikkert når man begynte å brygge øl i Norge, men nordmenn i middelalderen mente at det var Odin som hadde lært menneskene å brygge øl.
Prisen som «Gambinus Ambassadør» ble fram til 2000 tildelt personer som utmerket seg med god verbal markedsføring av Borg-ølets fortreffelighet.
| 1987: Arne Grue, Halden 1988: Knut Åge Strand, Sarpsborg 1989: Reidar Gabler, Sarpsborg 1990: Carl Erik Eckmann, Husøysund 1993: Erik Gjærløv, Sarpsborg 1994: Børre Jensen, Oslo |
1995: Marit Hilmersen / Kjell B. Riise, Halden 1996: Sten Johnsen, Sarpsborg 1997: Odd Bjørung, Oslo 1998: Jan E. Granath, Sarpsborg 1999: Keerem Aboushanif 2000: Morten Brostrøm, Sarpsborg |
Gambrinus, Borgølets venner står også bak den årlige utdelingen av «Skjenkeprisen», som går til et utested i Sarpsborg eller omegn som utmerker seg med høy standard på ølserveringen.
| Bryggerihistorie på fire hjul Les om Borg Bryggeriers «gamle arbeidshester» |
• Medlemsmøter 2024: • 26. september • 8. november (Bragefest)
• «Kom mai, du skjønne milde», synger Ole, mens han knekker nye, ferske ølnøtter.
• Vil du vite mer om bannerbildene på toppen av siden? • Klikk her
|
|
|
|
|
|
|
|
«Noen» ble nytt 
Oversikt over 
Er eventyret om 
«Til kamp mot 
Pors − ølets Øl i mer enn 6000 år
Øl − denne væsken som er til glede for så mange og til ergrelse for få; hvor kommer den fra? Og hvorfor er den knyttet til så mange skikker?
Ifølge et flamsk sagn var det guden Gambrinus som oppfant ølet. Det får være som det vil, men faktum er at menneskeheten, ifølge sumeriske kileskrifttavler, har drukket øl i mer enn 6000 år, og øl ble karakterisert som en kjærlighetsdrikk. Fra Østen vandret ølet vestover og Romerrikets sterke mann, Julius Cæsar, skålte med sine legionærer i øl etter at elven Rubicon var passert.
 I 2016 var det 1000 år siden Olav Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige, konge i Norge 1015–28, seilte opp Glomma og grunnla Borg, dagens Sarpsborg, ved fossen Sarpr. Olav drakk gjerne godt og sterkt øl med sine folk. Forhenværende Gambrinus-president Tormod Granath-Magelssen har derfor god grunn til å skåle med helgenkongen i Borg Bryggeriers storstue, Svaleskiva. (Foto: Vetle Granath Magelssen) |
I våre hjemlige trakter viste vikingene at de kunne svinge ølhornet. Kong Olav den hellige, som grunnla Sarpsborg i 1016, drakk gjerne godt og sterkt øl med sine folk. Og det ble lagt nøye merke til hvem han skålte med.
Utbringing av skål var en meget viktig handling i alle lag av befolkningen. Ølet kom endog inn under Gulatingsloven, som påbød folk å brygge godt øl.
Fra vugge til grav
Ølet fulgte menneskene fra vugge til grav. Alle kjenner begrepet gravøl, kanskje også brudeøl eller brudlaup og barnsøl / barseløl. Begrepene festarøl (ved forlovelser), kjøpskål (etter god handel), arveøl og heimkomerøl er noe mer uvanlig.
Fortsatt holdes århundre gamle ølskikker i hevd flere steder, men produksjonen i dag skjer i alt vesentlig ved bryggeriene. Siden 1516 har bryggeriene i Norge fulgt Renhetsloven og brygger øl av malt, humle, gjær og vann. I enkelte andre land brukes andre og billigere råstoffer.
Verdens eldste bryggeri som fortsatt er i drift, bayerske Weihenstephan, ble grunnlagt i 1040. Norges eldste aktive bryggeri, Aass i Drammen, ble etablert i 1834, mens vårt lokale Borg har holdt på siden 1855 og således er et av Sarpsborg-distriktets aller eldste firmaer.
Borg-øl brygges i mange varianter, lyse, mørke, med forskjellig alkoholinnhold – eller ikke alkohol i det hele tatt.
Da Gleng var «samleplass for menneskeslektens berme»
|
Lukt og smak
Felles for alle sorter er at øl brygges av høyt utdannede fagfolk, spesialister med en genuin yrkesstolthet og stor glede av å kunne konkurrere med andre bryggerier om det
beste ølet. Neste gang du tar en øl, lukt og smak, se på skummet og bruk rene, klare glass. Øl er nytelsesmiddel, ikke et rusmiddel!
Øl i de forskjellige klasser inneholder fra
0,007 % til 6,5 % eller mer alkohol, og inntak
av alkohol kan gi en ruseffekt. Alt fra en mild, nesten ikke sporbar effekt, til en tung
beruselse – avhengig av type øl og inntatt mengde.
Det er her vi må skille mellom begrepene «kultur» og «ukultur». Ikke med henblikk på ølet, men på brukeren og bruksmønsteret. Øl bør nytes i begrensede mengder. Øl er kultur!
Gå til glasset med din glede, men ikke til flasken med din sorg, som det heter i et gammelt munnhell.
Nyt en øl med glede, ta gjerne én til − men bruk hodet!
|
Kostbare ølbarter − og mye, mye mer...
Forskere ved Guinness har funnet ut at mer enn 90.000 liter av bryggeriets øl hvert år forsvinner i øldrikkernes barter og mustasjer.
Hvor mye øl var det plass til i
Otto von Bismarcks hvalrossbart?
Mer om dette og annet øl-kuriosa under TRIVIA/Lett blanding:
Juleøl − en hedensk tradisjon • Øl for hele folket • Ølflommen i London • Hvorfor ikke bade i øl? • Verdens eldste bryggeri • Verdens sterkeste øl • Oles våte belønning • Øl fra vuggen til graven • Navnet kunne vært Florian • Gode råd til din bedre halvdel • Humle − ølets krydder • Gambrinus − helt Texas!
Sarpehjelp til islending i øl-eksil
I VG 17. oktober 1986 kunne man lese en alarmerende melding om en ung islandsk forfatter som levde i frivillig eksil i Norge, på grunn av et besynderlig ølforbud på sagaøya.
Les historien om hvordan Gambrinus, Borgølets venner reddet jula for Asgeir Hviteskald
Sagt om øl
«Jeg har blitt mer glad i øl etter åra her (i Belgia, red.anm.) ... Jeg liker jo vin, jeg er glad i vin, men jeg blir trøtt av vin. Av øl blir jeg bare glad.»
Jens Stoltenberg, NATO-sjef, tidl. norsk statsminister (f. 1959), i portrettintervju med Dagbladets Magasinet julaften 2021.
«Nå bråner snøen i skogene i Østerdalen. Snøfonnene har rast ned fra grankvistene, og grana står grønn og frodig som om det aldri skulle ha vært noen vinter. Lufta i skauen smaker som friskt fatøl.»
Jon Michelet, forfatter (1944-2018) på side 248 i romanen «En sjøens helt. Skogsmatrosen».
Les mer om hva kjentfolk sier om øl
|
|
Del denne siden
