Gambrinus, Borgølets venners 30-årsberetning

Gambrinus, Borgølets venner feiret 30-årsjubileum i Svaleskiva 8. september 2016. Jubileumsberetningen er utarbeidet av en komité bestående av Per Fronth-Andersen, Paul Gottlieb Gerhardt, Jan Erik Granath og Lars-Erik Pettersen, og den er ført i pennen av Pettersen. 

Gambrinus, Borgølets venner – fra idé til stiftelse


Foreningens to stiftere, Torje Braadland (t.v) og Paul Gottlieb Gerhardt.

Historien om Gambrinus, Borgølets venner startet ved Bölskjæret på Bohuslän-kysten en sommerdag i 1986. Vennene Torje Braadland og Paul Gerhardt hadde fortøyd sine båter, sprettet noen Borg-øl og praten gikk om løst og fast.

Paul Gerhardt
husker godt hvordan samtalen utviklet seg:

Plutselig fikk Torje et tankefullt uttrykk i ansiktet, og jeg spurte hva det var som foregikk i hjernen hans akkurat nå. Svaret kom fort: 

– Jo, det er en ganske viktig sak, og det gjelder ølet vårt. Det er blitt forbudt å omtale øl i media, og vi er vitne til både oppkjøp og nedleggelser av bryggerier rundt om i landet. Det er krefter i samfunnet vårt som er i ferd med å ta fra oss det gode ølet. Det er på tide å motarbeide disse kreftene. Vi trenger kanskje en forening med medlemmer som kan være misjonærer for både vårt veldrevne lokale bryggeri og de mange og lange kulturtradisjonene som har utviklet seg rundt øl og ølbrygging opp igjennom historien.

– Har du noen tanker om dette, Paul?

Jeg svarte at vi så absolutt trenger en slik forening.

– Da starter vi en forening, og det gjør vi nå! Jeg har bestemt meg for at vi bør ha en direksjon, og foreslår meg selv som president. Og da bruker vi deg som visepresident. Men vi må ha med en som har greie på historie, en som holder styr på penger og økonomi, og vi kan jo ikke bare være mannfolk!

Vi ble raskt enige om at museumsdirektør Sven G. Eliassen, banksjef Per Aabelvik og turistsjef Brit Stenberg Larsen var de rette personene å kontakte.

Sarpe-ølets venner
Vi ble enige om å kalle foreningen Sarpe-ølets venner i første omgang, men at vi etter hvert skulle finne et mer passende navn.

Vi diskuterte også hva vi skulle ha som begrunnelse for å starte denne foreningen. Det ble en lang prat som krevde resten av dagen, og det gikk med noen øl til.

Til kamp mot formynderiet
– Vi må sørge for å få medlemmer som er ressurspersoner på hvert sitt område; folk som er betydningsfulle i vårt samfunn, har stor kontaktflate og ikke er redde for å fortelle sine omgivelser om ølets betydning i historisk sammenheng. Og dessuten at Borg Bryggerier er en bedrift som tar vare på ølets kulturbærende tradisjoner, sa Torje, og fortsatte:

– Vi bør jobbe for å få folk vekk fra sterke drikkevarer, og vi må slåss mot de som ønsker å være barnepiker og formyndere og tror at det å nekte ølsalg kan ha noen innvirkning på folks drikkevaner. Det er som å tro at man kan få sol fordi kommunestyret er lei av regn!

Stor skal foreningen være!
Vi ble enige om at vi kom til å få svært mye å gjøre, for stor skulle foreningen være! Vi hadde ellers et håp om å få bruke Svaleskiva til medlemsmøter og høytidelige anledninger. Der ville det være plass til rundt 80 personer. Dermed bestemte vi at medlemstallet skulle begrenses til 40, slik at våre bedre halvdeler også kunne inviteres til foreningens sammenkomster.
Vi satset på dette og begynte å foreslå hvem vi ville ha som medlemmer. Svært subjektive vurderinger, altså, men de foreslåtte måtte selvsagt godkjennes av en samlet direksjon.

Muntre og reflekterte personer

Ikke lenge etter hjemkomsten var direksjonen på plass, og et invitasjonsbrev med overskriften «Øl er tradisjon og kultur, kjære kulturvenn!» ble sendt ut til potensielle medlemmer. Der kunne man blant annet lese følgende:

«Borg Bryggerier har den siste tiden fått en del velfortjente fjær i hatten. To smakspanel har uavhengig av hverandre kåret Borgs produkter blant landets beste. Bryggeriet har nylig feiret sitt 130 års jubileum og kan vise til lange og gode tradisjoner. Hva er vel da mer naturlig enn å danne en venneforening? ...

Våre intensjoner er å lage en forening som kan kombinere det nyttige med det hyggelige. Som medlemmer ønsker vi oss muntre og reflekterte personer med forskjellig yrkesbakgrunn. Mennesker som setter pris på et hyggelig lag og heller ikke går av veien for å slå et slag for god kultur ...

Stiftende generalforsamling finner sted i Svaleskiva, Borg Bryggerier 17. oktober 1986 klokken 1800. Etter møtet, klokken 1830 inviteres medlemmene og ledsagere til en fest i god bryggeritradisjon for å feire foreningens tilblivelse.»

De første medlemmer

Vervekampanjen var vellykket; de fleste var positive til initiativet, og foreningens første medlemsliste så dermed slik ut:

President: Torje Braadland, Sarpsborg 
Vicepresident: Paul Gerhardt, Sarpsborg 
Kasserer: Brit Stenberg Larsen, Sarpsborg 
Sekretær: Sven G. Eliassen, Sarpsborg 
Direksjonsmedlem: Per Aabelvik, Sarpsborg 
Torbjørn Brynildsen, Fredrikstad 
Lise Amundsen, Halden 
Erling Johansen, Fredrikstad 
Emmy-Ann Lie, Sarpsborg 
Jon Efskind, Sarpsborg 
Jan Granath, Sarpsborg 
Roar Opstad, Sarpsborg 
Hermod Ludvigsen, Sarpsborg 
Jan O. Mathisen, Sarpsborg 
Omar Nybraaten, Sarpsborg 
Tore Stubberud, Sarpsborg 
Finn Hegge, Sarpsborg 
Thure Forsberg, Sarpsborg 
Lars-Erik Pettersen, Sarpsborg
Tor Andersen, Fredrikstad
Inge Tonholm, Sarpsborg
Stein Schjelle, Sarpsborg
Turid Halvorsen, Halden
Tor Larsen, Sarpsborg
Oddvar Aasen, Moss
Øivind Otterstad, Oslo
Bjørn Sveen, Sarpsborg
Øivind Tysild, Sarpsborg
Svein Bjørneby, Halden
Reidar Kaspersen, Sarpsborg
Kjell Tveter, Sarpsborg
Dag Mikkelsen, Sarpsborg
Josef Svartdahl, Sarpsborg
Reidar Hjelbak, Sarpsborg
John Karlsen, Skjeberg
Ann-Kristin Olsen, Halden
Alf Petterson, Sarpsborg

Spre kunnskap om brygging og nytelse av øl

Under stiftende generalforsamling fredag 17. oktober 1986 ble det vedtatt både statutter og formålsparagraf for «Sarpe-ølets venner».

Disse slo fast at foreningen skulle arbeide for økt forståelse for at øl er kultur i alle lag av samfunnet, samt gjøre folk bevisst på den kulturbærende betydning øl og Borg Bryggerier har. Gjennom informasjonsarbeid og holdningsskapende adferd skulle man spre kunnskap om ølbrygging og nytelse av øl i samsvar med de kulturbærende tradisjoner i Norge, og heve bevisstheten om at øl er en spennende drikk med en imponerende variasjon av øltyper og bryggeprosesser.

Ved juleølets utspring
I statuttenes ti paragrafer ble det blant annet fastsatt at «generalforsamlingen skulle holdes ved juleølets utspring»; at ingen kunne søke medlemskap, men kun opptas etter anmodning fra en enstemmig direksjon; at ingen av Borg Bryggeriers ansatte eller ledere kunne bli medlemmer, og at medlemskap er «forbundet med aktiv innsats for fremme av Borg-ølets kulturbærende tradisjoner».

For sikkerhets skyld la man til følgende klausul: «Eventuelt senere medlemskap i IOGT eller lignende, fritar ikke medlemmene fra denne intensjonen».

Et korrektiv i alkoholdebatten
Foreningen skulle være «alkoholpolitisk bevisst og være et korrektiv i alkoholdebatten». Og dessuten skulle man hvert år dele ut en eller flere priser til «firmaer, foreninger eller personer som har arbeidet bevisst eller ubevisst for Borg-ølets fremme».

Kontingenten i stiftelsesåret ble satt til kr. 100.

Som siste post på dagsorden ble det bestemt at «Sarpe-ølets venner» kun er en arbeidstittel, og at en navnekonkurranse skulle utlyses. Fristen ble satt til 3. november. Direksjonen fikk fullmakt til å godta eller forkaste forslag, og konkurransens vinner skulle premieres med en kasse Gulløl.

Navnet kunne vært Florian

Direksjonen fikk ingen grunn til å klage på deltagelsen i navnekonkurransen. Det kom inn hele 31 forslag, og mange av dem var riktig så kreative.

Ikke et vondt ord om (Sarps)Borg Øl-Forum, Borg-staupet, Kongsølets venner, Borgølets Borgere eller Selskapet til Borgbryggets fremme (SBBF). Verre var det med Øl-klubben (med logoklubbe formet som en øltønne), Ølborgerne, Borgs Ølklan og Ølets vellystinger, navn som snarere ville gitt assosiasjoner om hemningsløst misbruk fremfor foreningens intensjon om å fremme måtehold og ølets kulturbærende tradisjoner.

St. Olav's seidelmenn og Humlebryggets PR-menn var antagelig litt vel kjønnsekskluderende i Gro Harlem Brundtlands Norge; ei heller forenlig med foreningens statutter om medlemskap. Borg P.B.klubb (PB=pils og bayer) og MX40 (M=Mjød/Øl X=Eksklusiv 40=Antall) var kanskje i overkant kreativt, mens Det sarpske selskap til fremme av kulturbrygget fra Borg (SSFKBB) og Borg styrke og ølkorkåpnerforening nok ble arkivert som kuriositeter.

Gambrinus – ølets svar på Bacchus
De to forslagene som direksjonen festet seg ved, var Club Florian og Gambrinus. Florian var en romersk soldat som under kristenforfølgelsene i år 304 led drukningsdøden som straff for at han konverterte til kristendommen. Han ble senere opphøyet til helgen, og i en oversikt over skytshelgener/skytsengler finner vi ham som bryggernes skytsengel.

Som vi alle nå vet, falt det endelige valget på Gambrinus, ølets konge og svar på vinens Bacchus. Undertittelen, Borgølets venner, var det aldri noen tvil om.

Fikk sitt eget øl i premie

Vinnerforslaget kom fra ingen ringere enn Borg Bryggeriers direktør, Per Egenæss. At det var sjefen sjøl som skulle stikke av med sitt eget øl i premie, var det ingen som hadde regnet med.

Men en premie er en premie, og Per Egenæss ble i høytidelige former overrakt ølkassen i forbindelse med bryggeriets markering av juleølets 50-årsjubileum samme år. For en PR-hungrende direksjon passet det sikkert bra at denne begivenheten også trakk til seg lokalpressen. Se faksimilen, og legg merke til hvordan Gambrinus er feilstavet!

I foreningens gule «flyveblad» for november 1986, står følgende å lese: «Vinneren er selvsagt klar over hvilket bra produkt han fikk, og etter smilet på bildet å dømme, hadde han ikke det minste imot å vinne. I følge gode kilder kan en kasse øl komme godt med, Egenæss glemmer stort sett å ta det edle fluidum med seg hjem.».

Det hører med til historien at Borgs Gulløl ble kåret til Norges beste øl i 1987.

Navnedysleksi

Bevisstheten om Gambrinus, ølets høye beskytter, var nok ikke helt på topp i 80-tallets Sarpsborg. Navnet ble ofte både galt uttalt og feilstavet – også i lokalpressen.

Om sant skal sies, herjet den samme navnedysleksien langt inn i foreningens egne rekker. Den vanligste feilen var at man plasserte en «i» for mye i navnet, slik at det ble til Gambrinius.

Den første til å sette fingeren på dette var den språkkyndige tysknorske hedersmannen og Sarpsborg-patrioten Wilhelm Pagel, som skrev følgende innlegg til leserbrevspalten i Sarpsborg Arbeiderblad 2. november 1987 (se faksimile):

«I begge byens aviser omtales i disse dager et matkurs med øl i regi av foreningen for fremme av god ølkultur med navn «Gambrinius»... Denne Gambrinius, som i virkeligheten het og fremdeles heter Gambrinus, uten i foran den maskuline endelsen us-, var iflg. tradisjonen en belgisk fyrste som skal ha brygget det første øl, og derfor senere ble opphøyet til bryggernes patron, eller skytshelgen om man vil ...».

To dager senere fulgte foreningens president Torje Braadland opp med et SA-innlegg, der han skriver:

«Det norske språk kan være vanskelig. Spesielt når det dukker opp ord man ikke lærer på skolen ... Vi gir oss ikke, navnet er Gambrinus. Med god hjelp og støtte fra W.P. håper vi hele verden en dag skal kunne stave navnet riktig.».

Bryggeriets forhold til foreningen

Borg Bryggerier, med direktør Per Egenæss i spissen, så svært positivt på at det ble stiftet en forening som ville og kunne profilere bedriften på en annen måte enn hva man selv kunne gjøre etter at Stortinget innførte forbud mot all alkoholreklame i 1975.

 
Bryggeriets direktør, Per Egenæss, var svært positiv til at det ble stiftet en forening som ville og kunne profilere bedriften på en annen måte enn hva man selv kunne etter at Stortinget hadde innført forbud mot alkoholreklame i 1975. 

At foreningen i sine statutter forpliktet seg til å profilere Borg Bryggerier og dets produkter falt i god jord, og det må vel kunne sies at foreningen fikk en meget god sponsoravtale som fortsatte fram til fusjonen med Hansa i Bergen.

Høye smørbrød og godt drikke
De første årene etter stiftelsen fikk medlemmene en hyggelig julehilsen på døra av Bryggeriet, noe alle satte stor pris på. Svaleskiva ble stilt til disposisjon for medlemsmøtene, og Egenæss selv sørget for høye smørbrød og godt drikke når direksjonens møter ble avholdt i hans ærverdige kontor.

Bryggeriets direktør satte også pris på det foreningen gjorde av stunt som de selv ikke kunne arrangere. Borg Bryggerier ble profilert på flere arenaer og måter. Foreningen delte blant annet ut smaksprøver i Sarpsborgs gågate, arrangerte blindtesting av alle bryggeriets ølsorter på puben Oliver i St. Marie gate, sto med stands i varehusene og avholdt «rorbu-aftener» i flere av byens puber.

Merkbar forandring
Etter fusjoneringen med Hansa ble driften en smule tyngre. Bidragene ble omfordelt på en annen måte. Det ble et taktskifte på mange måter når Hansa Borg Bryggerier skulle forholde seg til flere andre ølforeninger i konsernet og likhetsprinsippet ble gjeldende. Dette var merkbart, sammenlignet med de første årene etter oppstarten i 1986, da alt var så meget bedre.

Men, uansett, den gang som nå, er vi av den oppfatning at det lokale bryggeriets ledelse har sett en verdi i foreningens tilstedeværelse i lokalmiljøet. På Borg Bryggerier har vi alltid hatt personer å spille på. Fra direktører til alle medarbeiderne som vi har hatt stor glede og nytte av gjennom 30 år.

Ingen nevnt, ingen glemt. Gambrinus, Borgølets venner setter umåtelig pris på alle som har bidratt til våre vellykkede arrangementer i Svaleskiva. Uten den fantastiske betjeningens serviceinnstilling, hadde vi kommet til kort.

Svaleskiva – bryggeriets storstue

Svaleskiva har siden 1983 vært navnet på Borg Bryggeriers storstue. Fra stiftelsen i 1986 har det også vært møtested for Gambrinus, Borgølets venner.

Etasjen under Borg Bryggeris gamle malteri, som tidligere var en del av tapperiet og delvis også ble brukt som ølkjeller, gjennomgikk på begynnelsen av 1980-tallet en omfattende ombygging og total renovering og ble til det som i dag fremstår som et vakkert rustikt og staselig møte- og selskapslokale.

Utforming og innredning var i regi av bryggeriets direktør Per Egenæss, og innvielsen fant sted i forbindelse med et besøk av Norsk Bryggerlaug 27. oktober 1983. Lokalet rommer inntil hundre personer. Her tar bryggeriet imot kunder, samarbeidspartnere og foreninger, både for å kunne informere om bryggeriet og gi gjestene mulighet til å smake på produktene man lager.

Borg Bryggerier stiller også lokalet til disposisjon for sine ansatte ved feiring av jubileer, bryllup, konfirmasjoner etc. På langveggen i Svaleskivas romslige inngangsparti henger det et imponerende billedgalleri med portretter av alle som har vært ansatt i 10 år eller mer. Og her er det også gjort plass til bryggeriets eget lille museum, som du for øvrig kan se et artig videoklipp av på foreningens nettside.

Ordet «Svaleskiva» har for øvrig intet med fugler å gjøre. I gamle dager lå mesken i store messingkar for at den skulle bli nedkjølt (svalne) etter bryggingen. Slike messingkar ble derfor kalt svaleskiver. En halvdel av en slik svaleskive fungerer i dag som en flott tronhimmel over inngangspartiet til festlokalet.

Møtevirksomheten / Fra femretters til PPP

Direksjonenes møteaktivitet har vært på det jevne opp gjennom årene, med 5-8 møter i året. Frekvensen på medlemsmøtene har i snitt ligget på fire i alle år.

Vår, sommer, høst og ved «juleølets utspring» som det heter i statuttene, da foreningen avvikler generalforsamling og årets viktigste begivenhet, Bragefesten med utdelingen av hedersprisen «Bragebegeret» til en person som arbeider bevisst eller ubevisst for Borgølets fremme.

Fremmøte til medlemsaftenene har opp gjennom årene vært varierende – fra kun 10-12 medlemmer med ledsagere, til dagens oppmøte som nesten fyller Svaleskiva til randen.

På medlemsmøtene er det gjerne orientert om «rikets tilstand», kulturelle innslag av ulike slag, ikke minst spørrekonkurranser og sang etter beste evne.

Mat må vi ha!
Og, selvsagt – mat må vi ha! Under de ordinære medlemsmøtene har menyen stort sett vært det som etter hvert går under forkortelsen PPP (Pølse, Potetsalat, Pils), eller også spekemat med tilbehør. Selvsagt i tillegg til et utvalg av bryggeriets ølsorter og velsmakende produkter fra den norske potetindustrien.

Men med Bragefesten var det annerledes. Da skulle det slås på stortromma. I de første årene ble det servert både fem- og seks retters menyer. Året etter stiftelsen, da Bragefesten, som eneste gang ble avholdt i mars, ble femrettersmenyen levert av kjøkkensjef Sigfried Thallinger på Festiviteten. Den så slik ut:

1) Bryggesuppe: Egge-plommer, sukker og øl pisket og kokt. 2) Mexicansk taco: Maisbrød fylt med hakket okse og svinekjøtt, rå løk og selleri. 3) Brød «Surprise»: Benfri røkt svinekam innbakt i brød servert med salat og paprika, champignon, løk, babyagurk og minimais. 4) Sildestenger: Butterdeigstenger med en masse av kvernet spekesild, egg, løk og persille. 5) Gulløl-epler: Epler innbakt i øldeig. Deigen er laget av mel, olje, øl, egg og litt salt.

Heldigvis kom noen i sin visdom fram til at her måtte noe gjøres og skar igjennom. Dermed ble menyen for ettertiden fastsatt til klassikeren Erter, kjøtt og flesk, etterfulgt av Tilslørte bondepiker.

Bragebegeret – Gambrinusprisen

Det første Bragebegeret ble tildelt Oslos fargerike og frittalende politimester, Willy Haugli, som på bildet er omgitt av direksjonsmedlemmene Braadland, Stenberg Larsen, Gerhardt, Aabelvik og Eliassen.

1986-prisen ble, som nevnt, utdelt i mars måned året etter. Forklaringen på det er at direksjonen hadde vedtatt at prisutdelingen skulle knyttes til en fest etter generalforsamlingen, og at datoen skulle tilpasses «juleølets utspring» – altså i november. Den nye foreningen, Gambrinus, Borgølets venner, ble formelt etablert 17. oktober 1986, og den samme direksjonen fant det lite veloverveid å avholde generalforsamling en snau måned etter stiftelsen. I 1987 ble det således delt ut to priser, og så var det hele i rute.

Hvorfor det ble et Bragebeger
Da foreningen allerede i stiftelsesåret besluttet å innføre en årlig pris til folk som bevisst eller ubevisst er med på å fremme «Borgølets kulturbærende tradisjoner og utbre kjennskap til det edle brygg», fikk visepresident Paul Gerhardt i oppdrag å finne en verdig hedersrekvisitt til vinnerne.

Etter å ha studert mange kilder, kom han fram til at det måtte bli et Bragebeger. I foreningens stensilerte, firesiders informasjonshefte fra november 1986, finner vi følgende artikkel om hvorfor Gerhardt og direksjonen valgte nettopp dette navnet på prisen:

«... Bragebegeret er et spesielt vakkert drikkehorn med inskripsjoner. Bruksanvisning og historiske opplysninger forfattet av Direksjonen vil medfølge begeret (hornet). I følge litteraturen er Bragebegeret et begrep. Vi var altså ikke bundet til å bruke et spesielt utformet drikkekar og syntes at hornet var mest i tråd med vikinger/St.Olav/Borg ...».

Løfte om storverk og heltedåd
Artikkelen handler også litt om Bragebegerets historikk og mytologi:

«... I vikingetid drakk man Brageskål, man tømte BRAGEBEGERET (for øl) og avsa ett eller flere Brageløfter. Dette var løfte(r) om storverk og heltedåd vedkommende skulle utføre i fremtiden. Mange var nok de som angret seg dagen derpå (i «ølkveis» = bakrus etter ølkonsum), men da var det altså for sent. Dette var løfter som forpliktet. Det hele foregikk ved høytidelige anledninger, med vitner (som husket).

Foreningens Bragebeger har den fordel at heltedåd og storverk må være utført på forhånd, men foreningen ser dog for seg at vedlagte «bruksanvisning» der forpliktende bruk fremgår, følges. At det med andre ord hyppig blir utført storverk og heltedåder til fremme for Borgølets kulturbærende tradisjoner ...».

Hedersrekvisitt med sertifikat
At Gambrinusprisen ikke alltid har bestått av et drikkehorn, er en annen sak. Faktum er vel at det mest har blitt utdelt drikkekar og ølboller opp gjennom årene, men målet har alltid vært at hedersrekvisitten skal være antikk og utstedt med et sertifikat som bevis på ekthet, historikk og opphavssted.

I mange år, helt fram til 2001, var det museumsdirektør Sven G. Eliassen som sto for både utvelgelsen, innkjøpet og sertifiseringen.

Fra drikkebeger til statue
I 2002 ble drikkebegeret erstattet med en statue i begrenset opplag, og hedersbevisningen skiftet navn til Gambrinusprisen.

Men kriteriene forble uforandret: Prisen deles ut til en offentlig kjent person som bevisst eller ubevisst har bidratt til å fremme Borgølets kulturbærende tradisjoner og/eller god ølkultur generelt.

Høytid med glimt i øyet

Gambrinusfesten er venneforeningens årlige høydepunkt. Da fylles Svaleskiva til randen av medlemmer med ledsagere og representanter for bryggeriets ledelse.



Bildet over er fra utdelingen i 2013, da prisen gikk til ølguruen Espen Smith. Seremoni-gjengen består av Guro Dreyer, Lars Hugo Berg, Espen Fronth-Andersen, Elin Kristin Nilsen og Ole Henrik Thoresen.

Gambrinusprisen deles ut etter et tradisjonelt ritual, hvorpå prisvinneren drikker skål og holder tale til prisen og Borgølets ære. Direksjonen var opptatt av at Bragebeger-seremonien skulle foregå i høytidelige og stilige, men gjerne også muntre former. Allerede i stiftelsesåret – i god tid før den første utdelingen til Willy Haugli – ble seremonien planlagt og beskrevet ned til minste detalj. Dog med masse glimt i øynene:

1. PG skrider inn (med gravitetiske skritt og majestetisk holdning). Luren på lur. Blåser 1 gang.
2. Direksjonen skrider inn SE m/hjelm, sverd og rull. Møya med krus. PAa m/kar. TB m/diplom.
3. SE leser fra rull (avslutter med: Hvem er funnet verdig?).
4. PG blåser.
5. Møya henter W.H. (prisvinneren, red.anm.)
6. PG blåser.
7. PAa fyller kruset med øl.
8. TB begrunner hvorfor W.H.
9. Edsavleggelse: W.H. gjentar etter TB.
10. SE med sverdslag.
11. W.H. tømmer begeret.
12. PG blåser.
13. PG orienterer om begeret (leser bruksanvisningen).
14. Møya overleverer begeret.
15. PG blåser to lange.
16. SE: Blotet fortsetter...»

... og det har det sannelig også gjort, hvert eneste år siden det hele startet i mars 1987.

Prisvinnerne

BRAGEBEGERET 

1986 Willy Haugli (1927-2009). Politimester i Oslo.
1987 Odd Børretzen (1926-2012). Forfatter og visesanger. 
1988 Rolv Wesenlund (1936-2013). Komiker, sanger og skuespiller.
1989 Per Egenæss (1913-2002). Direktør for Borg Bryggerier. 
1990 Kari Svendsen (1950-). Visesanger og banjospiller.
1991 Else-Marie «Rie» Bistrup (1931-). Journalist og forfatter. 
1992 Matz Sandman (1948-). Politiker og minister (A). 
1993 Ole Ålgård (1921-1995). Ambassdør. 
1994 Torje Braadland (1944-2012). Journalist, redaktør, stifter av og æresmedlem i Gambrinus. 
1995 Anne Birkefeldt Ragde (1957-). Forfatter. 
1996 Knut Conrad Borge (1949-). Programleder og komiker.
1997 Ann Kristin Olsen (1945-). Politimester, fylkesmann.
1998 Ulf Aas (1919-2011). Tegner og illustratør. 
1999 Nils Ole Oftebro (1944-). Skuespiller og Sarpsborg-patriot. 
2000 Louis Jacoby (1952-). Visemaker og trubadur.
2001 Bjørn Strømsæther (1946-). Bryggerileder, æresmedlem i Gambrinus, Borgølets venner.

GAMBRINUSPRISEN

2002 Bjarne Aaserød (1955-). Kulturarbeider og Sarpsborg-patriot.
2003 Jahn Otto Johansen (1934-). Journalist, forfatter og mediemann.
2004 Jan Olaf Engsmyr (1944-). Ordfører i Sarpsborg.
2005 Bjørn Skagestad (1950-). Skuespiller.
2006 Jens Arne Svartedal (1976-). Langrennsløper.
2007 Sven G. Eliassen (1944-). Historiker, tidl. museumsdirektør.
2008 Torkjell Kristian Berulfsen (1943-). Journalist, forfatter og programleder.
2009 Karl Gunnar «Kalle» Øby (1946-). Skuespiller.
2010 Kristin Krohn Devold (1961-). Organisasjonskvinne, tidligere politiker og forsvarsminister (H).
2011 Sjur Robert Nilsen (1967-). Ishockeyspiller og -trener.
2012 Jan-Erik Fjell (1982-). Krimforfatter og radiovert.
2013 Espen Smith (1962-). Ølguru, forfatter.
2014 Åge Willy Olsen (1953-). Bryggerimester ved Borg Bryggerier.
2015 Ann Christin Elverum (1974-). Sangerinne, musikalstjerne.
2016 ?

 


 
 
 

 


Årets skjenkested / Skjenkeprisen


Nye Edvards Pub fikk Skjenke-prisen i 2012: Styreleder Nina Bratland og daglig leder Marina Erikstad, med foreningens skjenkepatrulje (f.v.) Terje KnudsenOle Henrik Thoreseog Leif Jon Bugge Ervik.

Gambrinus, Borgølets venner står også bak den årlige utdelingen av «Skjenkeprisen», som går til et utested i Sarpsborg eller omegn som utmerker seg med høy standard på ølserveringen.

Hvilket etablissement som skal få prisen, avgjøres av en «skjenkepatrulje» bestående av et utvalg blant foreningens medlemmer. Patruljen, som opptrer anonymt, legger blant annet vekt på serveringsstedets atmosfære, servicenivået, betjeningens kunnskap om øl, hvordan ølet presenteres, utvalget av Borg-produkter, ølets friskhet, temperatur og skumtopp.

Prisutdelingen skjer under foreningens vintermøte i februar. Vinnerne hittil er:

2004 The Scotchman 
2005 Edvards 
2006 Neptun Pub, Sarpsborg 
2007 Olavs Pub, Greåker 
2008 Brasseriet 74, Sarpsborg 
2009 Puben Sosialkontoret 
2010 Festiviteten, Sarpsborg
2011 Nye Neptun Pub, Sarpsborg
2012 Nye Edvards Pub, Sarpsborg
2013 Sarpsborg Sportspub
2014 Kaffeforretningen Sarpen
2015 Kaffeforretningen Sarpen

 

 

 

 

I noen få år så en patrulje på utsalgsstedenes behandling av Borg-ølet. Første vinner var Kiwi på Grålum (2004). Også Ultra i Storbyen fikk pris, men eventuelt øvrige har vi ikke lykkes å dokumentere.

Gambrinus-ambassadørene

Prisen som «Gambinus Ambassadør» ble fram til 2000 tildelt personer som utmerket seg med god verbal markedsføring av Borg-ølets fortreffelighet.

1987 Arne Grue, Halden 
1988 Knut Åge Strand, Sarpsborg 
1989 Reidar Gabler, Sarpsborg 
1990 Carl Erik Ekmann, Dovrehallen, Oslo 
1993 Erik Gjerløw, Olavs Pub, Greåker 
1994 Børre Jensen, Rorbua, Oslo 
1995 Marit Hilmersen / Kjell B. Riise, Halden
1996 Sten Johnsen, Dickens, Sarpsborg
1997 Odd Bjørung, Bjørungs, Oslo
1998 Jan Granath, Gambrinus, Sarpsborg
1999 Keerem Aboushanif, Papas, Sarpsborg
2000 Morten Brostrøm, Fredrikstad

 

Sang og musikk / «Skumtopper» fra kassett til CD

Blant de mange kulturbærende tradisjoner rundt øl, er sang og musikk av de sterkeste. Det har også stått sentralt i Gambrinus, Borgølets venner.

Allerede i 1988 fikk foreningen sin egen Gambrinusvise, skrevet av vårt daværende medlem Tor Andersen og melodilagt av Per Grimstad. Samme år ble visa fremført for første gang. Det skjedde under et arrangement på Fredriksten festning i Halden.

Med nevnte Tor Andersen som primus motor, produserte foreningen i 1988 også en imponerende kassett kalt «Skumtopper», inneholdende tolv «lette, leskende viser» som hovedsakelig handler om ølets velsignelser og gleder.

Etter som kassett er et nærmest utdødd musikkformat, har foreningen sett det som en viktig oppgave å bevare dette fine produktet for ettertiden. Så sent som i 2015 ble kassettinnholdet digitalisert og utgitt på nytt i CD-format.

Nye «Skumtopper» ble lansert på en allsangaften i Svaleskiva 10. september i fjor, der 60 glade medlemmer og ledsagere sang av hjertens lyst til utmerket forsang og akkompagnement av duoen Kjell Arne Nordli og Bjarne Gustavsen. Samme Nordli var for øvrig representert på originalkassetten, med sin egenkomponerte lokalpatriotiske vise «Ingenting er som en sarpepils».

I 1999 ble det gjort et stykke arbeid med å sette sammen et sanghefte med bredt utvalg av mer eller mindre kjente ølviser. Det må også nevnes at flere av våre medlemmer opp gjennom årene har vært bidragsytere med sangtekster til foreningens store glede.

«Det Gambrinske Kjøkken» – øl som smaksetter

Året etter at Gambrinus, Borgølets venner var stiftet, ville foreningen slå et slag for å gjenopplive «Det Gambrinske Kjøkken» i Østfold.


I 1987 satset både bryggeridirektør Per Egenæss og foreningens stiftere, Torje Braadland og Paul Gottlieb Gerhardt på å promotere «Det Gambrinske Kjøkken».


I oktober 1987 ble det sendt ut en pressemelding til fylkets aviser om at det var mulig å melde seg på et matkurs med «spennende retter hvor øl er en naturlig smaksetter». Vi gjengir her et utdrag av pressemeldingen:

«Hvordan ville fransk kokekunst sett ut om bygg vokste bedre i Frankrike enn druer? Vi har jo lært av franskmennene å slå en skvett vin i sausen. Men hva med Nordens vin – ølet? Hvorfor bruker vi ikke det mer bevisst i matlagningen? Foreningen Gambrinus, Borgølets venner ønsker at matvenner skal gjenoppdage det gambrinske kjøkken. Matkurs starter i Sarpsborg onsdag 4. november ...».

Eksempler på retter man fremhevet var Dansk øllebrød, Egge-øllebrød fra Østfold, Øldampet fisk, Lammekoteletter i bokkøl, Medisterpølse med øl og grønnsaker, Russisk sjømannsbiff, Sild nedlagt i øl og Oksebryst i pilsner eller bayer.

Foreningens øl-i-maten-kurs ble behørig omtalt – ikke bare i Østfold-avisene, men også i riksavisene.

Nedenfor ser vi en faksimile fra Aftenpostens spalte «Pustehullet» torsdag 5. november 1987. På bildet er Torje Braadland og Paul Gerhardt, henholdsvis president og vicepresident i foreningen, sammen med kursets fagansvarlige, husstellærer Else-Marie Hjellestad.

Også noe for avholdsfolk!
På spørsmål om hva «Det gambrinske kjøkken» er for noe rart, kunne presidenten fortelle at navnet er hentet fra Belgia, der ølet i uminnelige tider har hatt en sentral plass i matlagingen.

Og videre: «Ølet gir nemlig en ny dimensjon i matlagningen. Det er uovertruffet som krydder i marinader, i kjøtt og fisk og bakst og egg og supper og sauser. Selv avholdsfolk vil ha utbytte av å bruke øl i maten. Under koking blir nemlig alkoholen borte, men smaken er tilbake.».

Gambrinus-støtte til islending i øl-eksil

I VG 17. oktober 1986 kunne man lese en alarmerende melding om en ung islandsk forfatter som levde i øl-eksil i Bø i Telemark.

Ja, du leste riktig: Øl-eksil!

– Vikingene dro fra Norge til Island for å finne frihet. Den eksisterer ikke lenger i mitt land. Derfor dro jeg og tre kamerater i båt over til vårt «hjemland» Norge, sa 32-årige Asgeir Hviteskald til avisen. Og han insisterte på at han mente alvor:

– Jeg drar ikke tilbake før ølkranene er åpnet, la han til.

En av mange lesere som reagerte med forferdelse på øltørste Asgeirs skjebne, var Tore Stubberud, medlem av «Sarpe-ølets venner», som tilfeldigvis ble formelt stiftet i generalforsamling samme dag som VG-historien sto på trykk. Stubberud sendte sporenstreks et brev til presidenten med krav om at Hviteskald utnevnes til æresmedlem, samt at bryggeren sender en kasse Borg-øl til «den fortvilte mann».

Direksjonen behandlet saken med det største alvor og fant at foreningen, som da allerede hadde endret navn til «Gambrinus, Borgølets venner», måtte gi sin støtte til islendingen som vansmektet i sin utlendighet. Mandag 15. desember samme år utrustet direksjonen en «hjelpeekspedisjon» bestående av president Torje Braadland og direksjonsmedlem Brit Stenberg Larsen, som dro til Bø i Telemark for å overlevere distriktshøyskolestudenten en kasse juleøl så han skulle overleve jula på en verdig måte. Begivenheten ble viet oppmerksomhet i flere av landets aviser.

I sannhet et sjarmerende blad i vår forenings historie!

Høyt aktivitetsnivå

Aktivitetsnivået var relativt høyt i de første årene etter stiftelsen.

Kontakten med medlemmene var viktig, og med pressemannen Torje Braadland som redaktør ble det utover på 1990-tallet utgitt en rekke medlemsblader og infoskriv i ulike formater; de fleste stensilerte, men også noen trykte. Her fant man ikke bare informasjon om foreningens og Borg Bryggeriers virksomhet, men også smått og stort, skjemt og alvor om øl og alkoholpolitikk fra inn- og utland. Dessuten bidro Sven G. Eliassen med flere gode artikler om lokal skjenkehistorie.

Foreningen hadde på 80- og 90-tallet blant annet sommerutflukter i Hvaler-skjærgården med musikk, reker og medbrakte BB-produkter. Det ble også arrangert grillkvelder og utflukter til flere kultursteder i våre nabobyer. Og flere av medlemmene stilte gjerne opp på stands i Sarpsborg sentrum for å promotere ølets velsignelser og dele ut smaksprøver på det lokale bryggeriets produkter.

Ha det hyggelig, men...
Direksjonen var også smertelig klar over alkoholens negative sider, og hvilke fristelser ølet kan utsette oss for. Kanskje spesielt i ungdomsårene. Foreningen tok derfor initiativ til utgivelse av et informasjonshefte, spesielt rettet mot russekullene, der to av våre medlemmer, tingrettsdommer Inge B. Tonholm og overlege Oddbjørn Brubakk skrev hver sin informative artikkel om øl og alkoholbruk i relasjon til henholdsvis lovverk og helserisiko.

«Det gjærer i Borg»


Det flotte musikalplakaten er tegnet av vår lokale kunstner, Oddmund Olsen.

I anledning Borg Bryggeriers 150-årsjubileum i 2005, kom Steinar Haakenstad, foreningens president i 2003-2004, med et forslag til bedriften om å sette opp en musikal rundt bryggeriets historie.

Han lovte samtidig at foreningens medlemmer skulle stille opp på dugnad for å få prosjektet i havn. En oppgave som i ettertid må sies å være det største enkeltbidraget Gambrinus, Borgølets venner har skjenket byens bryggeri.

Tor Andersen fikk ansvaret for å skrive historien, Steinar Haakenstad selv påtok seg ansvaret som komponist og musikalsk leder, mens Maja Nielsen Mellum fikk jobben som produksjonsleder.

«Det gjærer i Borg» ble en suksesshistorie, med hele 11 fremvisninger for «fulle hus» i bryggerigården. Noen av foreningens medlemmer fikk æren av å være medspiller i musikalen. Blant andre Jan Granath, som spilte rollen som selveste ølguden Gambrinus, og Inge B. Tonholm som var bryggeriarbeider.

Det må også nevnes at Gambrinuspris-vinner anno 2015, musikalstjernen Ann Christin Elverum, hadde rollen som bryggeridirektørens datter, Elin Egely.

I tillegg ble det nedlagt et stort dugnadsarbeid av både medlemmer og ledsagere, som blant annet bygget scenen og sto for vakthold og billettsalg. Foreningen fikk stor og fortjent takk for sin innsats.

Gambrinus går på lufta

Tanken om en egen nettside for Gambrinus, Borgølets venner dukket opp i 2011. På anmodning fra daværende president Ole H. Thoresen, påtok Lars-Erik Pettersen seg rollen som redaktør.

Den tekniske siden av et slikt internettprosjekt var imidlertid ukjent mark både for redaktøren og foreningens øvrige medlemmer. Først i 2013 løsnet det, blant andre ved hjelp av Marit Gabler som bidro til at vi fikk sikret oss nettdomenet www.gambrinusborg.no

Ordentlig fart i prosjektet ble det først når det lokale webdesign-firmaet IT-loftet AS, med Pål Høst i spissen, kom på banen, og lørdag 7. september 2013 var nettsiden på lufta. I dag inneholder den rundt 250 ølrelaterte artikler om smått og stort; selvsagt med hovedvekt på foreningens og Borg Bryggeriers virksomhet.

Nettredaksjonen består i dag av Lars-Erik Pettersen, Ole Henrik Thoresen og Petter Lilleby, mens Vetle Granath Magelssen bidrar med fototjenester.

Godt besøkt nettside
Det må være lov å si at nettsiden har slått an. Siden starten for tre år siden er det registrert oppunder 125.000 treff på førstesiden, fordelt på 126 land. Av land utenfor Norge, er det flest brukere i USA, Danmark, Sverige, Tyskland, Kina og Spania. Innenriks er Oslo den overlegent største «Gambrinus-byen», fulgt av Sarpsborg, Fredrikstad, Trondheim og Bergen.

Tall fra Google Analytics viser at aldersgruppen 25 til 34 år er hyppigst representert og utgjør 33,5 prosent av totalen. Kjønnsfordelingen er også interessant, for tallene viser at kvinner er nesten like opptatt av øl som menn – 45.85 mot 54.15 prosent.

Egen Facebook-side
I kjølvannet av nettsiden ble det opprettet en Facebook-side, der ikke bare foreningens medlemmer, men alle interesserte kan melde seg på. Siden har i skrivende stund 97 medlemmer. Administratorer er Tormod Magelssen, Lars-Erik Pettersen og IT-loftets Pål Høst.

Jubileumsakevitten «Sarpr»

Gambrinus, Borgølets venner ble tidlig i 2015 forespurt av initiativtagerne Viggo Andersen, Kai Brandstorp og Ole Hermann Huth om foreningen ønsket å bidra til produksjon av en jubileumsakevitt til ære for Sarpsborgs tusenårsjubileum.

Et medlemsmøte i februar fant ideen meget god og et rungende klarsignal var dermed gitt. Akevitten skulle produseres på Egge Gård i Lier, og de viktigste ingrediensene skulle hentes fra Sarpsborg. Blant annet vann fra St. Olavs Kilde på Grålum og villkarve plukket på Opsund.

Navnet på akevitten ble «Sarpr», som er det opprinnelige norrøne navnet på Sarpsfossen, og det andre verset i Martin Rauans flotte Sarpsborg-sang, «Vårens flom i fossestupet» skulle trykkes på etikettens bakside. De første 1000 flaskene skulle nummeres og forhåpentlig bli et samlerobjekt, og flaske nr. 1 skulle etter planen overrekkes kong Harald.

Tanken er at deler av inntektene skal gis ut som stipend til et ungt lokalt musikktalent. Vinneren skal i sin tur holde konsert, akkompagnert av Østfold Strykekvartett.

Våre presidenter

1986 – 1989: Torje Braadland (1944-2012). En av to initiativtagere og stiftere, og foreningens første æresmedlem. Bragebeger-vinner 1994.
1990 – 1991: Paul Gottlieb Gerhardt (f. 1941). En av foreningens to initiativtagere og stiftere.
1992 – 1997: Torje Braadland (1944-2012). En av to initiativtagere og stiftere, og foreningens første æresmedlem. Bragebeger-vinner 1994.
1998 – 2000: Jan Erik Granath (f. 1944). En av foreningens tre æresmedlemmer, utnevnt 2013.
2001 – 2002: Dag Asbjørn Mikkelsen (1928-2005)
2003 – 2004: Steinar Haakenstad (f. 1954)
2005 – 2006: Grete Moræus Stray (f. 1942)
2007 – 2010: Inge Bøckmann Tonholm (f. 1948)
2011 – 2014: Ole Henrik Thoresen (f. 1953)
2015 – : Espen Fronth Andersen (f. 1970)

Våre æresmedlemmer

Torje Braadland (1944-2012) var opphavsmann og en av stifterne av «Gambrinus, Borgølets venner». Han var også foreningens første president. Bragebeger-vinner 1994.

Bjørn Strømsæther (f. 1946) kom til Borg Bryggerier som adm. direktør i 1990, og var fra 1997 viseadm. direktør i Hansa Borg-konsernet. Strømsæther sitter nå i styret i Borg Invest, som eier 75 prosent av Hansa Borg-konsernet. Bragebeger-vinner 2001.

Jan Erik Granath (f. 1944) har vært medlem siden 1986. Utallige ganger har han stilt opp, alt fra å ha vært president til å promotere øl i Sarpsborg sentrum. Han er foreningens selvskrevne allsangleder. Sanggleden ble toppet i 2005, da han gestaltet selveste Gambrinus i musikalen «Det gjærer i Borg». Æresmedlem i 2013.

Våre medlemmer ved 30-årsjubileet

 2. Paul Gottlieb Gerhardt, Sarpsborg 
 3. Emmy-Ann Lie, Oslo 
 4. Jon Efskind, Sarpsborg 
 5. Jan Erik Granath, Sarpsborg 
 6. Roar Opstad, Sarpsborg
 8. Hermod Ludvigsen, Sarpsborg 
12. Lars-Erik Pettersen, Sarpsborg 
15. Inge Bøckmann Tonholm, Sarpsborg 
16. Thor Alvik, Sarpsborg 
17. Synnøve Roald, Sarpsborg 
18. Harald Rønneberg, Sarpsborg 
20. Pål Mikkelsen, Fredrikstad 
24. Ole Henrik Thoresen, Sarpsborg 
26. Reidar Gabler, Sarpsborg 
27. Steinar Haakenstad, Sarpsborg 
28. Ole Petter Claussen, Sarpsborg 
30. Marry Raadahl, Sarpsborg 
33. Ellen Mikkelsen, Sarpsborg 
34. Ingvar Høstbjør, Sarpsborg 
35. Trond Rojahn, Sarpsborg 
36. Sven Dommersnes, Sarpsborg 
37. Leif Jon Bugge Ervik, Sarpsborg 
39. Bjørn Utne, Sarpsborg 
40. Christopher Karlsen, Sarpsborg 
41. Per-Terje Bakke, Sarpsborg 
42. Jan Eirik Olsen, Sarpsborg
44. Per Fronth-Andersen, Sarpsborg
45. Espen Fronth-Andersen, Sarpsborg 
47. Lars Hugo Berg, Sarpsborg 
48. Elin Kristin Nilsen, Sarpsborg 
50. Kristine Hval Blekken, Fredrikstad
5
1. Per Vidar Wærnes, Fredrikstad 
54. Ole Øivind Moen, Sarpsborg 
55. Tore Abrahamsen, Sarpsborg
56. Toralf Hvidsten, Fredrikstad 
60. Petter Lilleby, Sarpsborg 

61. Tormod Magelssen, Sarpsborg
63. Ove Jansen, Sarpsborg
64. Lars-Erik Olsen, Sarpsborg
65. Per Otto Simensen, Sarpsborg
66. Åse Næss, Sarpsborg
67. Terje Knudsen, Sarpsborg
69. Petter Weberg, Sarpsborg
70. Harald Brynie Nybø, Sarpsborg
71. Arne Hæhre, Sarpsborg
72. Arild Hansen Sundnes, Sarpsborg
73. Lars Gamlesanne, Sarpsborg

74. Øyvind Frydenlund, Sarpsborg
75. Tor Egil Utne, Sarpsborg
76. Bjørn Carlsen, Sarpsborg
77. Per Westberg Jørgensen, Sarpsborg
78. Torbjørn Myrhaug, Sarpsborg
79. Bjørn A. Næss, Sarpsborg
80. Steinar Martinsen, Sarpsborg
81. Ingvild Tonholm, Fredrikstad
82. Øyvind Espelund
83. Svein Lund
84. Mats Magelssen
85. Idar Holsten
86. Reidar Mikalsen

Honorære medlemmer 

Oddbjørn Brubakk, Oslo
Bjørn Sveen, Sarpsborg

Bryggeriet

Hanne Egenæss Wiig, Halden
Lars A. Midtgaard, Bærum
Kari Egenæss, Sarpsborg
Morten Brostrøm, Fredrikstad

 

Direksjonen i jubileumsåret

Direksjonen i jubileumsåret består av (f.v.) Jan Eirik Olsen (kasserer), Harald Brynie Nybø (sekretær), Espen Fronth-Andersen (president), Elin Kristin Nilsen (direksjonsmedlem), Christopher Karlsen (direksjonsmedlem) og Tormod Magelssen (vicepresident). Foto: Vetle Granath Magelssen

Sarpsborg 08.09.16
LEP



 

 

 

 

Del denne siden

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn