Sarpepilsner (Vi er fra Sarpsborg, vi er...)

Vi fra Sarpsborg vi er ammet opp med pilsner,
og vår første lesebok var en etikett.
Korkene vi lekte med når flaska vår var tom,
og vi va’kke mange år før vi fikk vom.

Refreng:

Sarpepils, sarpepils, sarpepils,
ingenting er vel så godt som en kald pils.
Men den  må jo være fra Sarpsborg,
det er ingen tvil om det.
For ingen lager no’ som smaker «ber».

Hele livet gjennom drikker vi vår Pilsner,
fyll og fest hver dag, med masse søl.
Dagen etter er vi ganske syke alle mann,
men det retter vi opp med noen øl.

Sarpepils, sarpepils, sarpepils…

Og når dagen kommer da jeg rusler heden,
vil jeg ha med meg en kasse Sarpepils.
Når de legger meg i kista, og setter lokket på,
da skåler jeg og synger slik som så_

Sarpepils, sarpepils, sarpepils…
(stille)

 

 

 

 

 

 

 

Tekst og melodi:
Stein Mosen

Fyll opp mitt krus

Langt oppe på klodeni steinrøys og dal
lever hygg’lige innfødte med høy moral,
asketisk og nøysomt er normannen styrt,
alt som smaker av glede skal koste dyrt.

Refreng:
Men fyll opp mitt krus med humle og malt
og gi met et øl som er skummende kaldt,
bruk slegga på spunsen der den sitter i,
slik at ølet kan flomme og folk være fri –.

Vi tror vi er mønster på demokrati,
men et flertall har ikke no’ særlig å si
når mindretalls-Norge med brask og med bram
stempler alt det vi liker som synd og som skam.

Nei, fyll opp mitt krus med humle og malt…

En folkevalgt reiste seg, kremtet og sa:
– Det at folk drikker øl, det er slett ikke bra.
Vi setter opp prisen så salget går ned
(for vært statsunderskudd må jo dekkes et sted).

Så fyll opp mitt krus med humle og malt…

Hør brødre og søstre, vi er som folk flest,
vi som tar oss en øl når en øl smaker best.
Hev seidelen samlet så Staten må snu,
for vårt øl ska’kke være en statsmelkeku.

Kom fyll opp mitt krus med humle og malt…

Tekst og melodi:
Tor Andersen
f. 1948

Ælva våres

– Ja om Glomma er det sagt og skrevet mange pene bla’.
Det er kraft og det er sjarm og romantikk.
Men den betan i fra Sandesund og ned te Fredrikstad
tar døm lissom aldrin med i sin lyrikk.
Ja, ho er’nte my’ å se på, men jæ kan’te aent si,
der ho renner gul og grå: ho er da lissom ælva mi.
Bare denting at ho flyter der så longt og pent avste’,
ere kanskje ikke rommantikk i det?

Over ælva glir det båt på båt når dagen er på hell.
Og i en ta døm der sitter kanskje e’
lita jente som er småforlova, men som nå i kvell
har en aen kar enn den ho hører te.
Og den gutten som ble sveken? Ja, å trur du nå om han?
Trur du’n reiste te Junaiten og ble rik i fremmen land?
Nei, han rodde over ælva, han, og fant e aen e.
Er det kanskje ikke rommantikk i det?

 

Ja, den gule fæle ælva som du ler a’ når du ser,
Uden har dratt så mang en guttedrløm mot sol
på de fjerne Sydhavskyster, kanskje enda lenger ned.
I fra øst te vest og i fra pol te pol.
Det var den som skapte utferdstrang i skutetidens da’r.
Det er den som lokker gutten som med dieselbåten drar.
Roald Amundsen var gutt ved denne ælva her et ste’ –
Er det kanskje ikke rommantikk i det?


Tekst og melodi:
Knut Roen (1921-1993)

Jeg har øl

Min nabo samler gull og sølv,
og rikdom er hans mål.
Jeg samler meg om pilsnerøl
og livets gylne skål.
Jeg lar gjær og humle suse
i min tankes bryggeri.
Jeg har alltid øl i huset
fra en edel industri.

Refreng:
En hoppe har sitt føll.
Et kleskott har sin møll,
en nål sitt fingerbøll,
jeg har øl.
Hvitt av skum og mørkt av malt,
livets pepper, livets salt,
jeg er rik, jeg eier alt,
jeg har øl –.

Min kone fyller år i høst
og frykter tidens tann.
Jeg fyller opp mitt krus til trøst
med gyllent tidevann.
I min flaske blir det fjære
mens min glede stille flør.
Øl og alder skal vi ære –
drikke ut før ølet dør.

En hoppe har sitt føll

Min tante synger salmesang.
I troen er hun trygg.
Jeg synger til vår begerklang
i tro på dette brygg.
Vi har synder som skal telles
ved St. Peters port en gang.
Tro om dommen kanskje felles
over øl og visesang.

En hoppe har sitt føll…

Tekst og melodi:
Louis Jacoby 
f. 1952

Vi skåler for Borg Bryggeri

Melodi: Maren i myra

Vi skåler for Borg Bryggeri!
Hvert glass gjør oss utørst og fri.
:/: Vår skumfylte hilsen – til lettøl og pilsen.
Vi skåler for Borg Bryggeri. :/:

Opphav: Ukjent

To pilsnere i en snor

Solen står op i brunt, anløbet sølv,
skipperen rejser sig halvt og råber på øl.
Hostende tørner han ud, vågen til dåd.
To pilsnere i en snor efter en båd.

Fokken og storsejlet står sine og fyldt,
tænk, hvor en bajer er skøn, grøn og forgyldt.
Første ration får sin dåb, kølig og våd.
To pilsnere i en snor efter en båd.

Bovskummet står om en hal, vinger af vand,
andrikken springer ud i brunst efter sin and,
men han har anbragt sin dyd trygt i en tråd.
To pilsnere i en snor efter en båd.

Soldagen går med sit slid, pilsneres skift
deler den ind i en sval, passende drift.
Hunnen er stadig intakt, hanøllen kåd.
To pilsnere i en snor efter en båd.

Fyrskibet blinker diskret fra Falsterbo,
morild og måne og muld omgi'r de to.
Stjernerne skrider - Laurentius brister i gråd:
To pilsnere i en snor efter en båd.


Tekst:

Jens Chr. Hostrup
1818 - 1892

Melodi:
Poul Henningsen
1894 - 1967

Vals i ro og mak

Humlesurr – øl i munn,
smaken er god og rund,
en dråpe, et sekund –
lykk’lige stund.
Byggeaks – munterhet –
ødsler sin kjærlighet.
Øl i all evighet,
beste jeg vet –.

Maltebrygg – fred og ro,
livets status quo,
finner fram til min kro,
står der den sto.
Byggeaks – munterhet –
ødsler sin kjærlighet.
Øl i all evighet,
beste jeg vet –.

Melodi: Roger Amundsen

Tekst: Tor Andersen


Fremført av: 
Vivi Haug
 
1936 - 2014

«Krabben»

Tekst: Gunnar Mathiesen
Melodi: Gunnar Turesson

Farvel da, gamle Krabben,
nå ditt elveløp er endt.
At folk blir elveleie
og tar rutebil, er kjent.
Men ikke ga du opp før du var nødt og vel så det.
Farvel da, gamle Krabben, du kan hvile ut i fre’!

Du drev ingen rekordseilas,
fikk ingen «Blåe bånd».
Du hadde ikke tid til slikt.
Du passet ikke sånn.
Men skulle vi til byen, kom vi pent og rolig frem.
Og oppover langs elva gikk den lange reisen hjem.

Og ingen jungmann Janson
sto og drømte på ditt dekk.
Men akter bakom skorsten
sto en bonde og en sekk.
Så tror du kanskje at i sekken var et silkehål.
Nei, det var ingen sjømannssekk, for den var fylt med kål.     

Du så nok ikke elskoven
i Bangkok og Peru.
Men langsmed elva gikk
en mann te oksen med e ku.
Du hørte ikke stormen når den brølte rundt Kap Horn,
men treskeverk langs elva når de drev og tresket korn.

 

Du seilte ikke fjernt av sted
til Melbourne og Marseille.
Nei, Furuholmen lense
var en bedre havn for deg.
Du hadde ingen ruff og ingen tatovert matros,
du brukte ikke radar og du hadde aldri los.

Farvel da, gamle Krabben.
Du var hederlig, tross alt,
selv om det vann du fløt i
ikke akkurat var salt.
Men både jeg og Glomma vi vil sikkert føle savn,
du kjære, gamle Krabben, når du nå er gått i havn.

  


       «Krabben» var en legendarisk elvebåt som fra 1869 til 1947
fraktet passasjerer, dyr og gods mellom
Glengshølen i Sarpsborg og Lindhol i Eidsberg.

Tegning: Lars-Erik Pettersen

 

 

 

Blant de mange kulturbærende tradisjoner rundt øl, er sang og musikk noen av de sterkeste. I 1988 utga Gambrinus, Borgølets venner en imponerende musikk-kassett kalt «Skumtopper».


Medlemmer og ledsagere sang av hjertens lyst sammen med forsanger Kjell Arne Nordli. Foto: Sarpsborg24


Over 60 medlemmer og ledsagere deltok på allsangaften i Svaleskiva. Foto: Tormod Magelssen


Duoen Bjarne Gustavsen (piano og trekkspill) og Kjell Arne Nordli (gitar og vokal) sørget for topp stemning da Gambrinus-medlemmer og ledsagere sang seg gjennom visene på CD-en «Skumtopper». Foto: Tormod Magelssen


Blant de mange kulturbærende tradisjoner rundt øl, er allsang en av de sterkeste. Foto: Tormod Magelssen

Av Lars-Erik Pettersen

Etter som kassett er et nærmest utdødd format, har Gambrinus, Borgølets venner sett det som en viktig oppgave å bevare dette fine produktet for ettertiden. Det er derfor produsert et begrenset antall CD-plater med et innhold som er identisk med kassetten fra 1988; 12 viser som hovedsakelig handler om ølets velsignelser og gleder. 

Unntaket er Knut Roens hyllest til Glomma – «Ælva vår», og Gunnar Turesson/Gunnar Mathiesens fine vise om den legendariske elvebåten «Krabben» som fra 1869 til 1947 fraktet passasjerer mellom Glengshølen i Sarpsborg og Lindhol i Eidsberg.

Allsangaften 
Nye «Skumtopper» ble lansert på en allsangaften i Svaleskiva torsdag 10. september 2015, der 60 glade medlemmer og ledsagere sang av hjertens lyst til utmerket forsang og akkompagnement av duoen Kjell Arne Nordli og Bjarne Gustavsen.

Samme Nordli var for øvrig representert på original-kassetten, med sin egenkomponerte lokalpatriotiske vise «Ingenting er som en sarpepils».

CD-platen «Skumtopper» er til salgs for 150 kroner så lenge opplaget rekker. Interesserte kan kontakte Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lette, leskende viser

De lette, leskende visene som nå også er tappet på CD av Gambrinus, Borgølets venner er følgende: 

1. Sarpepilsen (Ingenting er som en Sarpepils) 3:17
(Kjell Arne Nordli) KJELL ARNE NORDLI

2. Krabben 2:43
(Gunnar Turesson – Gunnar Mathiesen) KNUT ROEN

3. Vals i ro og mak 1:18
(Roger Amundsen – Tor Andersen) VIVI HAUG

4. En øl i handa 1:43
(Otto Nielsen) GAMBRINUS-KORET

5. To pilsnere i en snor (Lystsejlads) 3:13
(Poul Henningsen – Jens Chr. Hostrup) ESPEN HOLM

6. Vi skåler for Borg Bryggeri 0:22
(Trad.) GAMBRINUS-KORET

7. Jeg har øl 1:48
(Louis Jacoby) ESPEN HOLM

8. Gamle venner, halsen brenner (Hansens enke) 2:02
(Franz Lehar – N.N.) GAMBRINUS-KORET

9. Ælva våres 2:20
(Knut Roen) KNUT ROEN

10. Fyll opp mitt krus 2:47
(Trad. – Tor Andersen) PÅL & VENNER

11. En skål til ølets pris 0:23
(Trad.) GAMBRINUS-KORET

12. Sarpepilsner 3:20
(Stein Mosen) ESPEN HOLM

 

Noget om helte

Livet er en morgengave, sjælen er et pilgrimskor.
Der står krokus i min have, der står øller på mit bord.
Under himlen hænger lærken som et fjernt bevinget frø,
for en lærke tænker hverken på at kæmpe eller dø.
Her er fredeligt og stille, her er ingen larm og støj.
Jeg har sået kruspersille, og et brev med pure løg.

Lad alverden slå for panden og bekæmpe spe med spot,
jeg vil enes med hinanden og mig selv og ha det godt.
Samson gik og styrted’ templer, Peter Freuchen knak sit ben.
Ak mod disse to eksempler er min dåd en sølle én.
Jeg har aldrig dræbt filistre eller kæmpet med en haj,
og når stærke mænd blir bistre, syn’s jeg det er synd for mig.

Der er nok som går og sysler med at sprænge kloden væk.
Jeg vil ikke ha skærmydsler og kanoner bag min hæk.
Mens de andre går og sveder for at gi hinanden lak,
vil jeg pusle med rødbeder, selleri og pastinak.
Jeg vil ikke slås med bisser, jeg vil så og ikke slå.
Selv de rødeste radiser kan man roligt lide på.

 

Der er nok af danske helte som er danske hele dag’n,
og går rundt og spænder bælte, mens de råber; Fy for Fan.
Tiden går og tiden hverver store mænd til mandig dåd.
Jeg reserven blandt reserver bryder ofte ud i gråd.
Jeg får nerver og migræne blot jeg skær’ mig på en dolk,
og vil hell’re slå min plæne, end slå løs på pæne folk.

Livet er en dejlig gave, jorden er en herlig jord.
der er øller i min mave, der står krokus på mit bord.
Når reserverne skal stille for at splitte kloden ad
skriver jeg med kruspersille verdens mindste heltekvad.

   
Halfdan Rasmussen (1915- 2002), 
dansk dikter og forfatter.

Del denne siden

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn