Frans G. Bengtssons uforlignelige roman «Røde Orm» gir levende skildringer av ølets plass i vikingetidens hverdag og fest. Det blodfulle kapitlet om julefeiring hos Harald Blåtann er vel et av dem som huskes best:

Åtte og førti griser, gjødd på eikenøtter, brukte kong Harald å la slakte til jul...  Illustrasjon: Finn Graff

«… Han bød Styrbjørn og Torkjel være velkomne og lot straks fyre opp i badstuen og lot bære fram varmt øl til dem alle.

– Det kan trenges etter en slik ferd, sa han, – til og med for de største hærmenn; og det er sant som de gamle brukte si:

Varmt øl til frosne menn,
og varmt øl til trette;
for varmt øl er kroppens venn
og hugens stav og støtte.

Somme av Styrbjørns menn var så slitne etter reisen at de skalv der de sto; men da de ble rakt kanner med varmt øl, ble de straks stø på hånden og spilte ikke en dråpe.

Biskopen leste nå en bønn, som kong Harald bad ham gjøre kort, og så ble tre skåler drukket: til Kristi ære, for kong Haralds lykke og for solens attkomst. Selv de ukristne drakk skålen for Kristus, ettersom det var den første skålen og de tørstet etter øl; men somme av dem gjorde hammertegnet over kannen og mumlet Tors navn før de drakk. Da skålen ble drukket for kong Haralds lykke, fikk kong Svein øl i vrangstrupen og hostet, slik at Styrbjørn spurte om den slurken var ham for sterk.

Frans Gunnar Bengtsson (1894 - 1954), svensk poet og forfatter.

Nå ble juleflesket båret inn; og hærmenn og høvdinger tidde da de så det komme og trakk pusten dypt og flirte av glede; mange løste på beltet for å være rede fra først av. For vel fantes det folk som hevdet at kong Harald, nå på sine gamle dager, stundom kunne være knipen med sølv og gull, men aldri var slikt blitt sagt om ham med omsyn til mat og drikke, og minst av dem som hadde turt julen hos ham.

Åtte og førti griser, gjødd på eikenøtter, brukte kong Harald å la slakte til jul; og han brukte si at dersom dette ikke rakk til for hele julen, ble det alltid en god smakebit til hver, og siden fikk en nøye seg med sauer og okser. Kjøkkenfolkene kom to og to i en lang rad, med store, rykende gryter mellom seg; andre bar trau med blodpølser. Bordsveiner med lange gaffelspiss fulgte med; og da grytene var satt ned ved siden av bordene, stakk de spiddene i soddet og fisket opp store stykker som ble lagt framfor gjestene etter tur, slik at ingen ble tilgodesett mer enn andre; og til hver ble det lagt en god alen blodpølse eller mer dersom noen ville det. Brødleiver og stekte neper la i leirfat på bordene; og ved bordendene sto kar med øl, slik at horn og kanner alltid kunne holdes fylt …»

Artikkel og tegning er gjengitt fra heftet «Vår gyldne drikk», utgitt av Den Norske Bryggeriforening i 1955 og 1964.

«Röde Orm» er en romanfortelling i to deler. Første delen, «Sjöfarere i vesterled», utkom i Sverige 1941 mens andre delen, «Hjemme og i österled», utkom 1945. Historien utspiller seg i vikingtiden og beskriver Orm Tostessons eventyr. «Röde Orm» er blitt plassert på sjuendeplass blant det tjuende århundrets svenske bøker.

Borg Bryggerier i Sarpsborg er eier av to Chevrolet lastebiler som nærmer seg 90 år. En anselig alder for et kjøretøy, men begge ruller fortsatt langs veien. Runar Jansen har snust litt i historien bak de to flotte kjøretøyene, og vi gjengir utdrag av hans interessante og detaljrike artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad lørdag 23. september 2017:

De to gamle bryggeriklenodiene er her pyntet til veteranbilparaden i Sarpsborg sentrum 17. mai 2017. (Foto: Mette Støa)

Mange er det nok som har lagt merke til disse to gamle «arbeidshestene» tilhørende Borg Bryggerier. De er begge pensjonert for lenge siden og slipper å slite med tunge øl- og brusflasker av glass i dag. Men de hentes fortsatt frem ved spesielle anledninger og gjør god reklame for distriktets lokale bryggeri.

Mer presist så har kun den ene av de to gått som bryggeribil fra den var ny, mens den andre er bygget slik i reklameøyemed på sine «gamle dager».

1928 Chevrolet National Truck
Den eldste av de to bilene, en 1928 Chevrolet National Truck, er påmalt «Lande Gaard og Bryggeri 1855» på ene siden av lastelemmen, mens det på motsatt side står «A/S Sarpsborg Bryggeri Malteri og Mineralvandfabrikk», da dette er de tidligere navnene til Borg Bryggerier.

Motoreffekten skal være på snaue 35 hestekrefter, og tillatt nyttelast er 1375 kg inkludert en passasjer. Fordi den er en lastebil, fikk den fire i stedet for tre gir som de øvrige bilene fra Chevrolet.

Trolig ble bilen sendt delvis montert til Norge. Vanlig på denne tiden var at bilene kom på ramme med motor og nødvendig mekanikk. Så ble panser og førerhus bygget opp av lokale karosserimakere.

Første eier ukjent
Denne Chevrolet’en er førstegangsregistrert 14. november 1928. Hvem første eier var – eller bilens opprinnelige bruksområde – er ukjent. Det kan dog virke som den ble hos første eier i nesten ti år. I 1937 er det nemlig et eierskifte, og den befinner seg da ved Drammen politidistrikt under registreringsnummeret F 1989. Her fikk den elleve år, før den i 1946 ble solgt til fru Petra Nedberg i Mjøndalen for kr. 4 065.-

Etter 28 år på veien, ble bilen i 1956 avskiltet og satt vekk i mange år. Dette inntil Borg Bryggerier i 1984 var på jakt etter en veteranlastebil de kunne bruke til reklame.

Stor restaureringsjobb
Det var tidligere direktør Per Egenæss som gjerne ville ha en veteranlastebil, fordi bryggeriet i Fredrikstad hadde en slik. Den gangen var de to bryggeriene konkurrenter, og Lasse Michalsen, en av bryggeriets ansatte, ble satt på saken. Michalsen er i dag pensjonist på åttende året, men arbeidet fra 1972 og frem til 2009 ved Sarpsborg-bryggeriet som vedlikeholdssjef.

– Det var en ganske stor jobb med denne Chevroleten. Restaureringen startet i 1985, og det tok et par år før den var ferdig. Den ble plukket helt ned til ramma av Asbjørn Spydevold ved Østlandsk Auto. Han fikset styring og fjøring, oppheng og foringer, mens motoren ble gjennomgått på Sarpsborg Motorverksted, forteller Lasse.

Mye av treverket ble bygget opp på nytt av Hugo Gustavsens snekkerverksted på Lande. Her ble det også bygget ny lastelem. Karosserideler som skjermer og lykteringer ble satt i stand ved Krogseth blikkenslagerverksted, mens Sarpsborg lakkeringsverksted tok seg av lakkeringen.

Tung på rattet
– Den er tung på rattet og hard å kjøre. Det er ikke noe servostyring eller servobremser, og den har usynkronisert girkasse slik at man må dobbeltclutche. Og man må ikke dra for hardt i girspaken, for da begynner dreva å protestere. Men til tross for beskjedent antall hestekrefter så er det et stort volum og dreiemoment i motoren, så den er ganske sterk, kan Michalsen fortelle.

1931 Chevrolet 310 Truck
Den nyeste av de to lastebilene er en 1931 Chevrolet 310 Truck. Denne har en toppventilert sekssylindret motor og 4 trinns girkasse. Antall hestekrefter motoren er 50, og nyttelasten oppgitt til 1500 kg.

Bilen ble bestilt av Fredrikstad Bryggeri fra USA i 1930, og kom på skilt første gang 20. februar året etter. Nypris var ifølge vognkortet kr. 3920,60. Dette var ikke den første lastebilen bryggeriet gikk til anskaffelse av, men trolig den eldste av de som fortsatt eksisterer. Under annen verdenskrig ble den bygget om til å kjøre på generatorknott på grunn av drivstoffmangel.

Hentet mesk til grisefor
Ved midten av 1950-tallet ble den solgt til gårdbruker Ole Gangsrød i Borge. Han brukte bilen bl.a. til å hente mesk fra bryggeriet som ble brukt til grisefor. Slik hadde han bilen i drift frem til 1964, da han leverte inn skiltene og satt den vekk.

Etter mange år var det noen som fant igjen bilen og meldte fra til bryggerisjefen.

– Da de skjønte at dette var en gammel bryggeribil så ble de nysgjerrige, og de fikk kjøpe den tilbake. Dette var i 1975, og bryggeriet ville ha den satt i stand til 100-årsjubileet sitt to år senere, kan tidligere ansatt ved Fredrikstad Bryggeri, Hans Olav Hansen, fortelle. Han var ansvarlig for restaureringen, sammen med Oskar Halvorsen og Odd Erling Nilsen.

Fikk frie tøyler
– Det var et artig arbeid å holde på med. Vi fikk frie tøyler til å farte rundt å skaffe deler, og det var mye jobb for å få den i stand igjen. Det ble litt stress med at vi måtte ha den ferdig til 100-årsjubileet, så vi fløy mellom ølbrygging og bilskruing hele dagen. De eneste gangene jeg satt meg ned på rompa var når jeg måtte tenke på hvordan vi skulle løse ting. Når vi ikke arbeidet med kroppen, så svirret hodet, kan Hans Olav fortelle.

Bilen ble plukket helt ned til ramma. Store deler av førerhuset måtte bygges opp med nytt treverk, og kles med nytt blekk hos Arne Larsen, som drev radiatorverksted i Fredrikstad.

Generatordrift og rødsprit
Motorblokka hadde fått sprekker etter årene med generatordrift og rødsprit under krigen, så denne sveiset Hans Olav sammen selv. Og denne holder fortsatt, 40 år senere. Til slutt ble den satt tilbake med samme farge og dekor likt det den hadde på sine yngre dager.

I mange år sørget Hans Olav for vedlikehold og lagring av Chevroleten hjemme i sin egen garasje, og har slikt et nært forhold til den. Men etter fusjonen med Borg Bryggerier gikk bilen over i deres eie, hvor den i dag har selskap med sin tre år eldre modellbror.

Ustabil i «høy» fart
– Den er best å kjøre mellom 40 og 50 km/t. Når du kom opp i 75 km/t, måtte du følge godt med. Det er jo ikke støtdempere på den, men bladfjører, så om du kommer i huller så begynner den å skjelve. Da må man bremse ned før man kan øke farta igjen, forteller den motorglade pensjonisten, som har deltatt i flere veteranløp med den.

Så får vi håpe bryggeriet vet å sette pris på de to historiske klenodiene de har, og lar de få leve i enda mange år, til glede for innbyggerne i våre to nabobyer.

Lastebilene har nemlig blitt lokalhistorie på hjul.