Frans G. Bengtssons uforlignelige roman «Røde Orm» gir levende skildringer av ølets plass i vikingetidens hverdag og fest. Det blodfulle kapitlet om julefeiring hos Harald Blåtann er vel et av dem som huskes best:

Åtte og førti griser, gjødd på eikenøtter, brukte kong Harald å la slakte til jul...  Illustrasjon: Finn Graff

«… Han bød Styrbjørn og Torkjel være velkomne og lot straks fyre opp i badstuen og lot bære fram varmt øl til dem alle.

– Det kan trenges etter en slik ferd, sa han, – til og med for de største hærmenn; og det er sant som de gamle brukte si:

Varmt øl til frosne menn,
og varmt øl til trette;
for varmt øl er kroppens venn
og hugens stav og støtte.

Somme av Styrbjørns menn var så slitne etter reisen at de skalv der de sto; men da de ble rakt kanner med varmt øl, ble de straks stø på hånden og spilte ikke en dråpe.

Biskopen leste nå en bønn, som kong Harald bad ham gjøre kort, og så ble tre skåler drukket: til Kristi ære, for kong Haralds lykke og for solens attkomst. Selv de ukristne drakk skålen for Kristus, ettersom det var den første skålen og de tørstet etter øl; men somme av dem gjorde hammertegnet over kannen og mumlet Tors navn før de drakk. Da skålen ble drukket for kong Haralds lykke, fikk kong Svein øl i vrangstrupen og hostet, slik at Styrbjørn spurte om den slurken var ham for sterk.

Frans Gunnar Bengtsson (1894 - 1954), svensk poet og forfatter.

Nå ble juleflesket båret inn; og hærmenn og høvdinger tidde da de så det komme og trakk pusten dypt og flirte av glede; mange løste på beltet for å være rede fra først av. For vel fantes det folk som hevdet at kong Harald, nå på sine gamle dager, stundom kunne være knipen med sølv og gull, men aldri var slikt blitt sagt om ham med omsyn til mat og drikke, og minst av dem som hadde turt julen hos ham.

Åtte og førti griser, gjødd på eikenøtter, brukte kong Harald å la slakte til jul; og han brukte si at dersom dette ikke rakk til for hele julen, ble det alltid en god smakebit til hver, og siden fikk en nøye seg med sauer og okser. Kjøkkenfolkene kom to og to i en lang rad, med store, rykende gryter mellom seg; andre bar trau med blodpølser. Bordsveiner med lange gaffelspiss fulgte med; og da grytene var satt ned ved siden av bordene, stakk de spiddene i soddet og fisket opp store stykker som ble lagt framfor gjestene etter tur, slik at ingen ble tilgodesett mer enn andre; og til hver ble det lagt en god alen blodpølse eller mer dersom noen ville det. Brødleiver og stekte neper la i leirfat på bordene; og ved bordendene sto kar med øl, slik at horn og kanner alltid kunne holdes fylt …»

Artikkel og tegning er gjengitt fra heftet «Vår gyldne drikk», utgitt av Den Norske Bryggeriforening i 1955 og 1964.

«Röde Orm» er en romanfortelling i to deler. Første delen, «Sjöfarere i vesterled», utkom i Sverige 1941 mens andre delen, «Hjemme og i österled», utkom 1945. Historien utspiller seg i vikingtiden og beskriver Orm Tostessons eventyr. «Röde Orm» er blitt plassert på sjuendeplass blant det tjuende århundrets svenske bøker.