Renhetsloven

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i den tyske «Reinheitsgebot», som ble vedtatt i den bayerske byen Ingolfstadt 23. april 1516.

Utsnitt av Reinhetsgebot fra 1516 - forbildet for Renhetsloven som de fleste norske bryggerier fortsatt følger.

Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. 

Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, men dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.

12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl. I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som ris, mais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.

Les også: Renhetsloven 500 år