Fyll opp mitt krus

Langt oppe på klodeni steinrøys og dal
lever hygg’lige innfødte med høy moral,
asketisk og nøysomt er normannen styrt,
alt som smaker av glede skal koste dyrt.

Refreng:
Men fyll opp mitt krus med humle og malt
og gi met et øl som er skummende kaldt,
bruk slegga på spunsen der den sitter i,
slik at ølet kan flomme og folk være fri –.

Vi tror vi er mønster på demokrati,
men et flertall har ikke no’ særlig å si
når mindretalls-Norge med brask og med bram
stempler alt det vi liker som synd og som skam.

Nei, fyll opp mitt krus med humle og malt…

En folkevalgt reiste seg, kremtet og sa:
– Det at folk drikker øl, det er slett ikke bra.
Vi setter opp prisen så salget går ned
(for vært statsunderskudd må jo dekkes et sted).

Så fyll opp mitt krus med humle og malt…

Hør brødre og søstre, vi er som folk flest,
vi som tar oss en øl når en øl smaker best.
Hev seidelen samlet så Staten må snu,
for vårt øl ska’kke være en statsmelkeku.

Kom fyll opp mitt krus med humle og malt…

Tekst og melodi:
Tor Andersen
f. 1948